med noen ferske bilder av de to jeg er mest stolt av i hele verden! Og som jeg elsker så høyt at det gjør vondt!
Det er godt å se Olai smile og le igjen etter et par uker med sterk hoste, feber og halsvondt. Han har gjenopptatt aktivitetene på gulvet, og kommer seg nå i rasende fart rundt omkring! Han simpelthen elsker ledninger og stikkontakter, og vet nøyaktig hvor de er å finne! Han reiser seg opp i krabbestilling, men har ikke funnet ut hvordan man kommer seg framover på den måten enda.
Til Stians store glede setter Olai øynene i pappan sin, og sier ganske bevisst; 'bappa!'
Og Eline, hun skravler snart hull i hodet på oss, er veldig opptatt av dukkene sine, har blitt bitt av rooosa- og hello kitty- basillen, og forteller skrøner så hun tror på de selv. Her om dagen kom hun til meg og sa at: 'pappa sa at æ skulla få hellåkitti-is te barneTV'n!' ...Noe som slettes ikke var sant...
Hun synes det er ordentlig stas å gå på café (eller restaurant som hun sier) med morfaren, og koser seg glugg når mormoren tar henne med på shopping! Da synes hun det er viktig å kle seg fint med støvletter og skjerf, og håndvesken hennes må være med.
Er de ikke fine, ungene mine?!?!!
