gulpekongen!

Her går vaskemaskinen døgnet rundt! Antrekk pr dag for Olai er opp mot 5-6! Og jeg skifter nesten like ofte. Gulpekluter og smekker hjelper ikke stort gitt :) Men han er nå best for det da:D

Nå har han oppdaget føttene sine, og det er like mye sikkel og gulp på sokkene som på siklesmekkene hans:)

Fineste Olaisen min!

foringstid:

Ungene mine er godt i hold! De har alltid vært glade i mat, og jeg har har sluppet å engste meg for at de ikke skal få i seg nok næring. Eline spiser det hun får, for det meste, og blir happy for alle grønnsaker som ligger på tallerken. Lettsaltet torsk med eggesmør er livretten hennes!

Her om dagen hadde vi pølsefest! Så stas å gjøre litt utav en helt vanlig hverdag! Ikke at det var en kulinarisk opplevelse, men Eline ble iallefall i humør da den andre livretten stod på bordet etter en lang barnehagedag! Ekstra morsomt med fargerike servietter og sugerør i glassene :)

(Manuela satte meg på ideen om trutmunn og bart) 

Denne dagen ble litt hektisk, og vi bestemte oss for å skippe middagen. Noen speilegg på brødskive istedet; mens Eline fikk velge mellom  to forskjellige kornblandinger og brødskive med diverse pålegg. Da så Eline fortvilet på meg, og sa med gråtkvalt stemme; 'men mamma! Æ e så sulten! Æ vil da ha middag!'

For et mammahjerte var det vondt å 'ikke kunne gi' ungen sin det hun ba om...

Det satte et støkk i meg! Jeg ble kvalm av meg selv og 'selvsentrertheten' min. Jeg tenkte på alle mødre som sier det samme til sine barn; nei vi har ikke middag i dag!
...De har ikke brød heller. Ikke pålegg. De har ikke rent vann engang! Er de foreldrene mindre glad i barna sine enn det jeg er i mine barn kanskje?!?

I  dag og de neste, helt til verdens siste dag kan vi gi. Bli fadder, eller fast giver, kjøpe en geit... å være en forelder som ikke kan gi barna sine de basale behovene må være så forferdelig vondt.  Å se ungene sine fryse, sulte... Ord kan ikke beskrive den følelsen.

Hvorfor har akkurat jeg vært så heldig? Og hvordan skal jeg kunne være takknemlig nok?

ungene

opptar all min tid! Når de babler, når de leker, når de sutrer... Og minsten er som mammaen; Våkner til når kvelden setter inn! Før Olai, var vi bortskjemte på lange alenekvelder, ettersom Eline slukner før 19.

 Han er god da! Ligger her oier seg, hyler som ei jente, gurgler og kommer med se-på-meg-lyder. Når vi først ser på han, kan han fortsette med sitt, bite på boka si, eller dytte på bamsen på babygymmen. Innimellom kikker han bort på oss for å være sikker på at vi fortsatt holder øye med han! Er det rart han er favoritten??!?

Dagens Elinegullkorn:

Eline: æ har en næmmelighet i barnehagen!

Mamman: Å? Kan mamma få vit det?

Eline: Nææææi mamma!!!

Mamman: hm... har du fått dæ kjærest kanskje?

Eline: Ja! Det e næmmelighet det!

Mamman: ka hete kjæresten din da?

Eline: Orfører Omp!

Vi er ikke så flinke til å holde på nemmeligheter her i gården... (og bildet har ingenting med nemmeligheter å gjøre... Men se den herlige fotballspillerspiren da!)

Olais dåp!

Det ble slik en herlig dag! Etter ville protester under påkledningen i dåpssakrestiet (ville jo ikke ha på seg kjole kan du tro!) var det en blid og fornøyd liten dåpsgutt som fikk vann på hodet sitt :) Smilte til presten gjorde han og! 

Olai er så heldig at han har 5 faddere, og de må være noen av de flotteste menneskene på denne jorda! Gudmor tante Hanne og Gudfar onkel Thomas, tøffeste onkel Jørgen, Snilleste 'onkel' Kristian og godeste tante Ida :)

Det ble servert rømmegrøt og spekemat til middag, og til dessert is med masse snaks.

Kakebordet bugnet; ja dere kan jo bare se selv!

Vi var så heldige å få leie Rosmælen bedehus, (som for anledningen ble pyntet i tåkeblått hvitt og grønt), og dermed hadde vi masse med plass til å invitere flere enn nærmeste familie til kaffen! Det var koselig det!

og så kommer det flere bilder av denne fine karen, døpt og alt!

søskenbarn

og familien lykkelig

Det hører med til historien at Eline ble dårlig kvelden før, og var tufs med feber på dåpsdagen. Etterhvert kom feberen snikende på meg og, og kakene, som jeg hadde gledet meg til å smake,så liiite fristende ut. I dag er vi bedre begge to. Stian er også på bedringens vei, og så håper vi at dåpsgutten slipper unna baseluskene!

Det ble uansett en fin dag! Og jeg er evig takknemlig for all hjelp vi fikk! Og til alle som ville feire dagen med oss; I love you!

4

måneder! :) Det går så fort! (har jeg sagt det før?) 

Rutiner begynner å komme på plass, han har bestemt seg for å ha to - tre faste dupper hver dag! Det er mammaen glad for!

Elsker denne karen!

festival!

Eline har vært på sin første musikkfestival i helgen. Ladehammerfestivalen! Ta en titt her, og gled dere til neste år! På lørdag var det 'barnehammern' med konserter, lek og moro! 

Eline lunsjer. Herlige Mandarinsaft som bakgrunnsmulikk. 

Eline ville være løve, for de hadde ansiktsmaling der. Etter 3 kvarter i kø, backa hun selvfølgelig ut, og jeg måtte males før det var greit for henne å få litt rødfarge på kinnet. De to hjertene var sannelig ikke verdt tre kvarters kø, men noen fine bilder fikk vi da!

Kompisen Leon var tøffere! Men ingen ville smile til fotografen. 

Eline i farta, på vei til byen etter en super Ladehammerfestival!

Nå er det en uke igjen til Olais dåp! Har fått noen spørsmål om gaveønsker, og har noen tips:

bøkene om Toto; verdens minste mus

bøkene om kaninen Simon

treleker

turutstyr

vi skal også opprette en konto til lillemann

som senere vil bli hans BSU-konto

Hva, sa du?

Eline: Mamma, æ har en musebarn i næsa!

Mamman: Hæ?

Eline: Æ har en musebarn i næsa! Du må ta den vækk!

Mamman: E du sikker på at du har et musebarn i næsa, vænnen min?

Eline: ...eeeeh... Nææææi! 

Så bryter hun ut i latter, og vi ler og ler begge to

Eline: Æ sa feil mamma! Æ har busemannj i næsa! 

vi har tatt den ut nå, og satser på at det kun er litt snørr, og ikke høstforkjølelse på gang.