på tide

med noen ferske bilder av de to jeg er mest stolt av i hele verden! Og som jeg elsker så høyt at det gjør vondt! 

Det er godt å se Olai smile og le igjen etter et par uker med sterk hoste, feber og halsvondt. Han har gjenopptatt aktivitetene på gulvet, og kommer seg nå i rasende fart rundt omkring! Han simpelthen elsker ledninger og stikkontakter, og vet nøyaktig hvor de er å finne! Han reiser seg opp i krabbestilling, men har ikke funnet ut hvordan man kommer seg framover på den måten enda. 

Til Stians store glede setter Olai øynene i pappan sin, og sier ganske bevisst; 'bappa!'

Og Eline, hun skravler snart hull i hodet på oss, er veldig opptatt av dukkene sine, har blitt bitt av rooosa- og hello kitty- basillen, og forteller skrøner så hun tror på de selv. Her om dagen kom hun til meg og sa at: 'pappa sa at æ skulla få hellåkitti-is te barneTV'n!' ...Noe som slettes ikke var sant... 

Hun synes det er ordentlig stas å gå på café (eller restaurant som hun sier) med morfaren, og koser seg glugg når mormoren tar henne med på shopping! Da synes hun det er viktig å kle seg fint med støvletter og skjerf, og håndvesken hennes må være med.

Er de ikke fine, ungene mine?!?!!

Gullkornene...

...kommer på rekke og rad, men skriver jeg de ikke ned sporenstreks, glemmer jeg de... Søren og! Jeg skjønner ikke hvor i all verden hun tar de fra?!? 

I dag har Eline vært hjemme fra barnehagen med 'feber under haka' som hun kalte det. (?). Hun hadde feber da hun la seg i går, og jeg lurer på om hun feberfantaserte da vi i 23-tiden kunne høre henne synge ifra sengen sin. Ingen kjent sang, nei da. Hun diktet opp sine egne, og av full hals sang hun om 'lille gutten som heter Ola Berg, over berg og nut.' Osv. Ikke spør meg hvem Ola Berg er... Et kvarters tid lå hun og sang før et ble stille igjen.

Et feberfritt øyeblikk. Hos oss er det veldig lov å hoppe i sofaen. (og *sukk* ja... dette er vår sofa... et begredelig syn).

Siden Eline var hjemme idag ble det kos på sofaen med film og drops. Men hun kviknet da til etterhvert, og plutselig begynte hun å prikke forsiktig på kneet mitt. 

'Har du vondt i det kneet mamma?' spurte hun

'Ja, det kneet har æ vondt i'.

'Ska æ stryk forsiktig?' og med en liten barnehånd strøk hun varsomt over kneet.

Har du vondt i det kneet da? spurte hun og prikket på det andre kneet

'Nei, dær har æ ikke vondt heldigvis'.

Men da kanj æ gjør sånn da! sa hun og dro fram ei tresleiv og begynte å dælje løs!

I forrige uke ble jeg operert for menisk, dvs, den ble sydd på plass, ikke skrapt ut. Dermed må jeg avlaste med krykker i 6 uker, siden lite sirkulasjon i menisken gjør at det gror saaaakte. Stian har tatt ut sin pappapermisjon, og jeg håper at søknaden om sykmelding og utsettelse av mammaperm går i orden.

nytt år!

GODT nytt år!

Vi har hatt en deilig jul hos svigerforeldre og svigerinne. Nyttår feiret vi hos syrran og svoger. Vi er så takknemlige for de to familiene vi har! De aller beste!

Her, og i de to innleggene under, kommer en liten oppdatering fra de siste ukene. Litt Eline- og Olai-nytt.

Å blogge oftere, står ikke på listen over mine nyttårsforsett. 

Derimot står det: mindre tid på pc, handle en gang i uka, spise sunnere, bli flinkere til å sortere søppel, ta lappen.

lurer på om jeg klarer det...

Jeg venter på operasjon pga en lei menisk. Og mens jeg venter blir det gjort minimalt her hjemme... Da er det godt å ha en flink mann!

vi hadde en ekstra julaften hvor vi pakket opp gavene vi ikke fikk med oss på toget nedover. 

Alternativt juletre:)

Det jeg ønsker mest av alt for det nye året, for min egen del, er knær og bekken som fungerer! Amen!

... og ny sofa...

Håper dere har hatt ei god og fredfull jul, og at det nye året starter på best mulig måte for dere:)

 klemmer:)

frøkna!

Hvor ble det av den lille jenta mi??? Det er virkelig tak i den frøkna! Veslevoksen, omsorgsfull og bestemt. Her forleden sa hun til pappaen sin: 'Næi! Det bli ikke aktuelt!'
Når vi går trapper strekker hun alltid ut hånden og spør: 'ska æ hjelp dæ ned trappa, mamma?'! eller, hvis hun ser jeg har det litt travelt, sier hun: 'Æ passe på Olai æ shø!' og begynner å prate og tulle med han:)

Denne jula er vel den første hun har skjønt noe av. Og det har vært stas! Julegaver, juleselskap, og alt for mye godteri!

Det var med skrekkblandet fryd at hun så på nyttårsrakettene. Trygt plassert i tantes armkrok, med verandadøra godt lukket!

I dag har vi perlet med nabbi-perler:) Finmotorikken er på plass:)

tittei!

I julen har Olai virkelig knekt 'åle-koden'! Hvis det er noe han virkelig vil ha tak i, setter han fart, og drar seg framover med armene. Men hvis det er litt for langt til målet, ruller han like gjerne bortover, og minner meg om ei lita tønne:)

Han elsker å hoppe, og bli slengt i været, henge opp ned, og blir herjet med, så han er litt av en tøffing! Dessuten er det ledninger det artigste han vet å leke med... Så han blir nok elektriker. Storesøstra er hans store helt!

Olais første jul ble feiret hos besteforeldre og tante Ida i Hokksund. Heldige oss som ble tatt så godt vare på der nede:)