Ja, da er det et faktum! småbarnsforeldre-livet ble dobblelt så hektisk etter at Eline begynte å krabbe rundt. (hvordan skal det bli når hun i tillegg begynner å reise seg opp???) Hun er over alt nå, og yndlingsplassene er selvfølgelig yttergangen og boden... Som er mest møkkete og mest rotete. Hvert minste støvkorn skal i munnen og smakes på. Rart egentlig, for brødbiter, det skjønner hun ikke at hun kan putte i munnen selv. De bruker hun all makt hun har på å mose inni den lille knyttneven:D Ledninger er kjempegøy å leke med. Og mammas mobiltelefon. Sine egne leker bryr hun seg ikke stort om, men noen ganger kan det være artig å "sortere" alle dvd'ene til pappan utover gulvet. Eller dælje kaserollen i metall-lista på gulvet mellom kjøkkenet og stua så hardt og så mange ganger at mamman til slutt blir loco i hodet. En annen ting som er veldig artig nå for tiden er å krabbe bort i gangen hvor tørkestativet står og rive ned alle klær... Eller å strekke seg opp i bladkurven på stua og finne et egnet blad å rive i stykker og spise litt på. Gulvplantene har forlengst blitt satt bort, så faren for forgiftning skal være minimal:)
Det aller værste hun vet er å pusse nese. Da blir hun rasende. Og det beste hun vet er vel fremdeles MAT! Hun spiser og spiser den tøtta, og nyter det! Det kommer godlyder for hver grøtskje/brødbit hun får, og hun blir ganske fortvilet når hun ser at vi diskret prøver å sette bort det tomme fatet...
Nå er Eline hos mormor og morfar:) Godt med en fri-ettermiddag! Selv om jeg savner henne... Bitteline mi! Fineste jenta!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar