et mammaprivilegium?

Jeg misunner alle som får det til! Amming altså. Det var en pest og en plage sist, og aller helst ville jeg slippe denne gangen. Men du, som jeg fikk skjenn da jeg ymtet frampå for jordmora om det. Ja, ikke misforstå, selvfølgelig vil jeg amme! Akkurat nå er det det jeg ønsker mest i hele verden! Jeg vil at ungen min skal få det aller, aller beste! At han skal kose seg og spise seg mett av melken som var ment til han, tett inntil mammaen sin! Men jeg orker ikke amme med smerter lenger! Og jeg tror ikke Olai synes det er noe særlig heller, når mammaen vrir seg i smerte og tårene spretter for hvert sug han tar. Skulle ønske det ikke gjorde vondt! Skulle ønske vi kunne nyte disse stundene! Som er så deilig intime, bare mellom meg og Olai! En pause hvor jeg bare kunne sett og nytt, og hørt på den deilige svelgelyden. Et mammaprivilegium!

Hva skal jeg gjøre??? Ammestillinger, infeksjonsbehandlinger, pumping, og skjold, sårsalver, ammehjelpen og ammeklinikken har vi prøvd... Jeg vet ikke mine arme råd lenger, og er på nippet til å gi opp. Blir bare deppa. Men vil så gjerne få det til. For Olais skyld. 

 *sukk* 

finnes det noe

finere

enn 

disse to?

trampEline!

I helgen har vi hatt besøk av svigers, og på lørdag dro Eline med seg farfar og bestemor på shopping! ...På toys r us! Gjett hvem som kom ut derifra som trampolineeier da!?! :)

I dag har hun storkosa seg på 'min egen tampeline'! Og i pausene baka hun sandkaker og serverte kaffe og 'mussimfs' til oss:)

1. kontroll på helestasjonen:)

Til helgen blir Olai 3 uker! Og i dag var det tid for første kontroll etter fødselsdagen. 3860 gram har han blitt store karen:) Nå ligger han å promper og snorker ved siden av meg, fornøyd, mett (enn så lenge) og veldig, veldig nydelig!

Dagens outfit:

Mammaens 27 år gamle sparkebukse. Kuuuul fyr!

søsken!

 

Stolte storesøstra fikk vise fram lillebror i barnehagen i går! 'Det e min!' sa hun:) 

eh?

Jeg har nettopp sett King Arthur og lurer veldig på logikken i disse to bildene, som kommer fra samme krigsscene:

King Arthur him self iført ringbrynje, rustning og skjold. Mens hu derre Kiera springer toppløs rundt og skyter piler i hytt og gevær... nja, brystvortene er vel så vidt tildekket med ei lærreim. Hvis en ser nøye etter. 

Når vi snakker og helter og kjekkaser; her kommer en som er mye barskere en king Arthur:

Lille fine supermann! Dagens outfit. Sinna denne gangen også. Tror ikke han er så gira på denne 'dagens outfit-greia' som mammaen har starta.

gutten min!

snart er han 2 uker! De 12 dagene som har gått har jeg virkelig trengt for å bli kjent med den lille karen. Venne meg til en ny hverdag med TO unger i sentrum. Formiddager forbeholdt Olai, og han alene! Han er en nydelig gutt, rolig, bestemt, våken, snill! Enn så liten han er har han begynt å foretrekke; sove sammen med mamma, ikke i sengen sin. ligge på siden, ikke på ryggen, bli bysset på brystet, ikke i armkroken. Han er et bittelite, helt perfekt menneske!

Her kommer et lite sammendrag av fødselen for de som vil vite hvordan den forløp;
Siden jeg strevde slik med bekkenløsning, fikk jeg komme inn for 'modning', noe som heter hinneløsning tirsdag 3. mai. Da satte de også akupunktur. Fredag morgen gikk vannet, og da var det bare å hive seg i bilen og kjøre til føden. (Med Eline hadde jeg nemlig en veldig rask fødsel, 4 1/2 time fra vannet gikk, 3 1/2 fra 1. rie. Vi var vel forberedt på at denne kom til å gå enda kjappere). ...Men det ble ikke noe futt i riene utover kvelden, og dagen etter kl 10:00 ble det satt drypp for å få igang fødselen. Det tok 6 1/2 time med sinnsykt intense smerter før Olai var ute. Lystgass ble min venn, vet ikke om det tok bort noe av smerten, men jeg fikk iallefall hvilt ett minutt mellom hver rie. Stian håndterte kald klut på panna mi og nok drikke under hele seansen. Hva skulle jeg gjort uten han???
Dette var en helt annen opplevelse enn den jeg hadde da Eline ble født. De to fødslene kan ikke sammenliknes! Eline var jo ute på et shwoop, og jeg følte jeg kunne ha løpt maraton etterpå! Jeg husker jeg tenkte at; dette kunne jeg jo ha gjort hjemme! Denne gangen er jeg glad for at jeg var på sykehuset, og at jeg fikk være der så lenge jeg ville etterpå!

Men nå er han ute:) Og vi bruker dagene til å studere hverandre, lukte, kose, sove og spise. Han er aldeles nydelig!

Dagens outfit:

en sinna gutt i pappaens 31 år gamle spakrebukse!

dagene

flyr, og plutselig ble det 17. mai! Det var Elines første tog og feiring i barnehagen! I toget sa Eline 'Artig å gå i (...tenkepause...) BUSS!' :)

Det var jo Olais første 17. mai og! Han sov seg gjennom dagen:) 

Ett år!

Takk for det første året vi har hatt sammen som ektefolk!

elsker deg av hele mitt hjerte!

Lille Olai!

sliten mamma lar bildene tale for seg selv.

Vinnere skal annonseres og premier sendes, både i vekttippekonkurransen, og i navneforslagskonkurransen. Men det får jeg ta sånn etter hvert:) Nå skal vi bare nyte.

å forberede seg til fødsel...

Går det an å være ordentlig forberedt på en fødsel??? En vet jo aldri når det skjer. Man kan ikke planlegge når vannet skal gå. Eller velge og vente en dag med riene fordi akkurat i ettermiddag er det dugnad i barnehagen... Eller avtale barnevakt fra torsdag til lørdag, for da skal vi en tur til føden...

En annen ting jeg tenker mye på i forhold til det å forberede seg på fødsel er hvordan jeg ser ut. Leggene bør være nybarberte, en vinterblek kropp må spraybrunes. Hælene skrubbes for hard hud... tåneglene lakkeres. (og det skal jeg si dere er en utfordring!) Og for ikke å snakke om håret! For det første må jeg jo være nydusjet når jeg skal føde. Og håret bør settes opp slik at det ikke er ubehagelig å legge seg bakover på puta. Samtidig som man får håret bort fra ansiktet. Og frisyren bør se bra ut. (jeg har sett nok bilder av slitne mammaer med håret til allekanter, fettete og fælt). Man bør jo se litt fresh ut og, men sminke er vel litt og ta i når man ligger der å svetter og spretter tårer. Dette er jeg bekymret for før fødselen.

Sprøtt ikke sant! Men jeg vil heller ha disse bekymringene enn å være redd-redd for den intense, ubeskrivelige smerten jeg skal igjennom snart.

solfylt helg og venting.

Et par loppemarkeder ble det i helgen. Samt sol, sol, sol! (og noe soving for min del). Jeg låner mammas solstol, og kan lene meg tilbake og bare slappe av, mens Stian springer etter Eline. Er det forresten noen som vet trikset å lære en 2åring å sykle på 3hjulssykkel? Hun nekter å tråkke på pedalene den tøtta, og blir illsint når vi prøver å lære henne. Så går hun lei, og 'æ vil ikke mere'!

Eline fikk seg solstol av farfaren sin i fjor, og den brukes aktivt nå om dagen:D Men mens mammas sitter i solveggen, drar Eline med seg stolen sin ut mot kanten av plenen hvor hun har panoramautsikt over bygda. Så krysser hun beina og legger hendene i fanget. Og kan sitte stille leeenge. Lurer på hva hun tenker på når hun sitter sånn:)

Jeg bare venter og venter. Og er utrolig lei. Av å ha vondt og av å ikke kunne hjelpe til i huset og med Eline. Jeg skal til kontroll i mårra, og er spent på hva de har å si. I dag er vi i uke 38, og det vil si at han ikke blir regnet som prematurbaby om han blir født nå. Så lillebror; nå er det bare å komme!