Jeg misunner alle som får det til! Amming altså. Det var en pest og en plage sist, og aller helst ville jeg slippe denne gangen. Men du, som jeg fikk skjenn da jeg ymtet frampå for jordmora om det. Ja, ikke misforstå, selvfølgelig vil jeg amme! Akkurat nå er det det jeg ønsker mest i hele verden! Jeg vil at ungen min skal få det aller, aller beste! At han skal kose seg og spise seg mett av melken som var ment til han, tett inntil mammaen sin! Men jeg orker ikke amme med smerter lenger! Og jeg tror ikke Olai synes det er noe særlig heller, når mammaen vrir seg i smerte og tårene spretter for hvert sug han tar. Skulle ønske det ikke gjorde vondt! Skulle ønske vi kunne nyte disse stundene! Som er så deilig intime, bare mellom meg og Olai! En pause hvor jeg bare kunne sett og nytt, og hørt på den deilige svelgelyden. Et mammaprivilegium!
Hva skal jeg gjøre??? Ammestillinger, infeksjonsbehandlinger, pumping, og skjold, sårsalver, ammehjelpen og ammeklinikken har vi prøvd... Jeg vet ikke mine arme råd lenger, og er på nippet til å gi opp. Blir bare deppa. Men vil så gjerne få det til. For Olais skyld.
*sukk*
finnes det noe
finere
enn
disse to?
10 kommentarer:
Skjønner deg så altfor godt, Kristin:)
Fikk ikke til amminga med førstemann jeg, men da for 33 år siden var det ikke så mye pes rindt det:) han er frisk og rask ha altså:)
Hvis amminga ikke blir en kosestund for deg og Olai, så ta frem flaska og kos deg sammen med ham:) Ingen er tjent med, og aller minst han som ikke får i seg nok mat, at dette blir stress:) Og med stress kommer det iallefall ikke melk:) Ro ned, lag morsmelktillegg og legg ham til brystet innimellom:) Har du vondt må du da ha såre brystvorter, det er jo det verste som fins:)
Slapp av, Kristin, du bestemmer:)
Varm klem fra Trine som ønsker dere lykke til:)
Jeg skjønner deg så godt. Jeg ammet bare førstemann i 3 mnd, hadde ikke nok melk. Var veldig sårt å gi opp, men alt ble mye bedre, og lillegutt mer fornøyd, da vi begynte med flaske. Med nr to håpet jeg veldig på at det skulle gå bedre. Det gikk i litt over tre måneder. Men denne gangen var jeg mer i forkant. Minsten er førnøyd med nan og grøt, og jeg har lært at det er beste er at begge har det bra, og at en skal være takknemlig for den lille tiden noen av oss får amme. Å amme er ingen selvfølge.
Å, vakre venninnen min. Jeg husker så altfor godt runden jeg hadde med Sandra, og det var helt fryktelig! Jeg fikk samme beskjed på sykehuse når vi var innlagt med henne, men de holdt raskt munn når de så at jenta vår trivdes og hadde det godt når hun hadde fått MME (frisk og rask ble hun også). Det er ingen skam å ikke amme, selv om det er melk der. Og har man også sår, gjør hele opplevelsen det stikk motsatte av det som er meningen med den nærkontakten. Bruk MME i beste mening, se selv på Olai. Har du til overs en dag du har fått leget deg litt, og han da får bedre tak- er det vel ingenting som er bedre enn det! Du skal ikke deppe!! "Får" ikke lov :)
Nå er vi tilbake fra tur og da kommer jeg på besøk når du minst venter det :) Stor *klemmepå* fra en annen tobarnsmor <3
Eg veit at det er lett for meg å sei, og vanskelig å ta inn, men du må ikkje la det gå inn på deg! Går det ikkje, så går det ikkje, og du har gjort ditt beste! Når amminga berre går på bekostning av mykje anna, og det blir meir vondt enn kos, da er ikkje lengre amming det beste for barnet meina eg :)
Store klemma og lykkeønskninga uansett kva veg du velger videre i matveien sendes til deg! :)
Kjære deg, jeg føler sånn med deg! Vi opplever det samme selv her hos oss om dagen, og det er virkelig ingen selvfølge at amming skal være en enkel sak. Jeg skal prøve et par ting til før jeg også eventuelt går over til MME selv, men det er virkelig ikke et enkelt valg... Jeg har hørt noen si at "mamming er viktigere en amming" - klarer vi å ta det til oss tror du????
DU bestemmer, og jeg håper du finner roen og gleden rundt måltidene. Lykke til, jeg kjenner så inderlig godt til alle de vanskelige og vonde tankene som kommer i forbindelse med dette.
Huff, den første tida er tung. Du kjenner sjølv kva du orker. Også gjør du det.
Åå, kjenner meg såå igjen. Jeg var like ved å gi pga uutholdelige smerter på venstre pupp. Jeg kunne skrike for hvert tak. Først trodde de det kunne være sopp, det var det ikke, så mente de det var stilligen, men det visste jeg ikke stemte fordi det gikk så fint på andre siden. Jeg fant selv ut at det nok var Raynald syndrom (les på ammehjelpen) Hadde ikke blodsirkulasjon i brystvorten og den ble helt hvit. Jeg gjorde så vondt at jeg sluttet å amme på den, men etter to mnd ca så ble det bra. Hold ut litt til, men blir det ikke bedre så er det ikke noe nederlag å slutte. Selvfølgelig er det det beste for Olai at mammaen er blid og fornøyd og alle som vokser opp på mme blir folk de og. Drit i hva folk sier, det er da ingen som har noe med det å gjøre.
Håper det blir bedre. Stor klem til deg, og for et nyyyyydelig bilde <3
Hadde byttet bort brystmelk med en fantastisk god og kjærlig mamma når som helst! Ikke vær lei deg for det med amminga. Det er tusenvis av mammaer som sliter med amming og det blir folk av barna dems også. Jordmødre er jordmødre og det er sikkert viktig med morsmelk for imunforsvaret, men ikke for enhver pris. Plastr puppen og finn fram flaska, Kristin! Du er en fantastisk mamma og fine intime stunder med Olai blir det uansett:) Du er et fint, fint menneske, og Olai, Eline og Stian er veldig heldige!
Heisann!!
Nydelige barn,helt skjønne!!!
Skjønner deg godt!!Og husk dette bestemmer du selv,går det ikke så går det ikke..
Førstemann full ammet jeg i 4 mnd,og ammet frem til han var 9,5 mnd.Denne gangen ble det erstatning da hun var 2 mnd.Hun bare koser og sovner i puppen,spiser ingenting,og jeg blir super sår.Så nå er det erstatning her,og litt kose pupp inni mellom.Jeg har ei fantastisk helsesøster nå som støtter meg fullt på dette,ingen masing om amming!!
håper du finner ut av det,jeg har desverre ikke noen gode råd utover det du har prøvd:)
God helg!!
Klem Linda:)
Du skriver at du vil fortsette for olais skyld, men om du har store smerter når du ammer blir det ikke noe koselig for noen av dere. Selv er jeg blitt ett ammetroll, men førstemann fikk pupp til han var fire mnd,og jeg syns det var fire s l i t s o m m e måneder! Med de to minste har det gått kjempefint, og det er jeg veldig glad for! For det er ikke alle forunt å få til ammingen, så jeg ser på meg selv som heldig :)
Om han ammes,eller får flaske, så er jeg h e l t sikker på at han blir en trygg gutt, og at dere har mange kosetstunder sammen med og uten flaske! :)
Legg inn en kommentar