ungene!

De ungene! Hva skulle jeg gjort uten dem!??! (bortsett fra å dra på kjærlighetsweekend med mannen, sove hele natten, og føle meg fresh og fin)...

Jeg har fått meg toalett-ledsager. Tror hun har en slags sensor den tøtta. Jeg sniker meg bort mot dodøra, smetter inn og lukker den så forsiktig som jeg bare kan. Men tror du ikke hun står der ved siden av meg noen sekunder etter. Det slår ikke feil :D Her om dagen strøk Eline meg på ryggen og sa: 'ska du tørk den lille rumpestumpen din no?' Jeg holdt på å knekke sammen der jeg satt!

Hun har også fått det for seg at å legge seg ned på gulvet, hyle og bære seg, og spille dramaqueen er skikkelig effektfullt... Særlig når vi er utenfor husets fire vegger og hun ikke får det som hun vil. Artig...

Men så kan hun komme bort til meg, og hviske meg i øret; 'lille venn!' Og da er jo alt det andre glemt, og hun er best i hele verden!

Og Olai holder koken! Han har lakenskrekk, og uansett hvor trøtt han blir om kvelden, skal han ikke, under noen omstendighet, sove! Han sutrer og gråter, og gnir seg i øynene, ja, like før han slukner orker han ikke holde opp øynene en gang, men setter opp det mest fortvilte uttrykk han får til, lager masse klagelyder og vifter med armene. Og drar ut smokken sin. Gang på gang på gang.

Nå er det tenner på gang, og jeg ser så vidt i den venstre fortannen nede. Det klør nok, stakkars, og han våkner ofte om natten nå. Og jeg som ikke trodde det var mulig å produsere mer sikkel enn det han har gjort til nå... Jo da! Når tennene skal fram kommer det enda mer! Det renner! Og da overdriver jeg ikke!

Men han er en tøffing han Olai! Elsker å bli slengt i luften, tullet og tøyset med, ler og kommer med gledeshyl! Og selvfølgelig glemmer jeg at jeg er innsmurt i sikkel og gulp, og trøtt etter alt for få timers søvn, når det lykkelige fjeset stråler mot meg!