'Månedsdagene' er ikke til å holde styr på, men i forrige uke ble han iallefall 9! I helgen kom to nye tannebisser til til syne, endelig! Og mamman og pappan øyner et ørlite håp om noen mer humane netter fremover. Denne uka startet Olai med å reise seg opp (for første gang!) ved sofaen, og selv om han er litt av en vinglepetter, synes han det er kjempestas å få stå på de små søte føttene sine.
Han er en bedagelig fyr, som liker å ligge på ryggen og studere lekene sine. Men han kan sette i litt av en fart når han farer framover på gulvet her. Ålende enda, selv om han begynner å skjønne dette med kryping mer og mer. Oftest er det etter Eline han åler seg. Og han kan veien fra stua og til Elines rom, som er fylt med de herligste lekesaker. (som han selvfølgelig ikke får røre, hadde det vært opp til Eline) :)
Det er så godt å se at han ikke plages så mye med tennene lenger! Smilet og latteren er tilbake! Han klapper i hendene og roper på både mamma og pappa :)
godgutten min!
