mandag, september 29, 2008

"det kommer ikke an på hvordan man HAR det, men hvordan man TAR det!"

Hvorfor skulle jeg ikke være lykkelig? Hvorfor kan jeg ikke få være glad, og hvorfor er det noen som ikke kan glede seg over andres glede??? "Ja, jeg håper du vet hva du gjør..." og "men JEG skal nå ihvertfall skaffe meg en skikkelig utdannelse først!" er kommentarer jeg får høre.
Jo, jeg kunne satt meg ned å grått. Tenkt på alt jeg "går glipp av" og det enorme ansvaret jeg kommer til å få... Heldig vis er vi ikke alle like, og for meg er det ikke et stort must og kunne reise rundt i verden eller å skaffe meg en høythengende jobb... Det er ikke og har aldri vært min drøm! Min drøm så lenge jeg kan huske har vært å finne mannen i mitt liv, og stifte familie. Få barn! Og tenk! Den drømmen kommer til å gå i oppfyllelse!!!

Nei, jeg kan ikke si at svangerskapet har gått på skinner... Og jeg kan ikke si at jeg var forberedt på at testen jeg tok for snart 7 mnd siden var positiv... Livene våre ble plutselig snudd på hodet. Jeg var så redd for at jeg hadde "ødelagt" Stians framtidsplaner... Vi hadde vært sammen i et par måneder, åsså skjedde dette?!
...Det vi begge har drømt om! Barn! Jo. alt for tidlig i forholdet vårt, men uansett: LIKE HJERTELIG VELKOMMEN! Jeg blir så glad når Stian stryker over kulemagen og sier: "babyen vår!" med et stort glis om munnen! Å, som vi gleder oss!

...Ja, og så kom forlovelsen:) "Du kan jo ikke vite at han er den rette etter så kort tid!" Nei... kanskje ikke. Men jeg nekter å tro at det ikke er en større mening i det som skjer. På godt og vondt. Ingen kan vite hva som vil hende i overimårra... Men jeg har en tro på en levende gud, som har en finger med i det som skjer i mitt liv. og i Stians. Og jeg velger å tro at han vil hjelpe oss og velsigne forholdet vårt. Han vil ikke ta bort vonde dager... Men han vil bære oss i hendene sine, og tilby sin trøst og hjelp når som helst.

Sånn... Nå fikk jeg skrevet ned litt av det jeg hadde på hjertet... Man kan ha det tungt, men man kan likevel prøve å ta det positivt. Godta for en stund tingenes tilstand og gjøre det beste utav det! Stian og babyen er det beste som har skjedd mitt liv! og likevel; det som trolig vil skape mest bekymringer, engstelse og ergrelse i resten av mitt liv... Så gjelder det å ha fokus på de rette tinga! Det beste som har hendt i mitt liv!

Vi blir snart en liten familie! Takk Gud for din godhet mot meg!

5 kommentarer:

Marion Kristina sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Marion Kristina sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Anonym sa...

Jag håller verkligen med dig.. det är så många som tvivlar på en när man tar snabba beslut och sådant. Erik och jag pratade ju på msn i nästan ett år.. och blev tillsammans på den första daten som varade en vecka.. började tänka på att vi ville dela livet tillsammans en månad efter (augusti) ... i december/januari var vi förlovad och september året efter lyckligt gifta.. Jag kan med handen på hjärtat säga nu efter ett år som gift att jag älskar honom mer än någonsin!

Så jag håller verkligen med dig och önskar er all lycka! Jag kan med se att du strålar av både lilla bebisen och stora "baby"..hehe..;) Bara för att något går fort behöver det inte vara något förhastat. Det kallas bönesvar!:D *Kram!*

Kristin Kreativius sa...

ååå:) Tusen takk begge to! dere er to fantastisk gode jenter! Åh, jeg smiler innvendig!!!

glad i dere;)

Anne sa...

Off har fått mange av de samme kommentarene selv. Hadde egentlig tenkt å legge igjen en lengre kommentar her, men fant ut at jeg skriver heller om det litt i bloggen min. Se siste innlegg i www.annepanne.blogg.no