friday-feelings

vet ikke om nesedråpene funker... det har isåfall tatt tid. men Gud funker! Det er så lett å glemme ham oppi alt som foregår om dagen. Glemmer at han helbreder. Glemmer at han vet hvordan morgendagen blir. ...Som den store poet jeg er skal dere nå få et lite rim: "-Når dagen er tung, og alt går på tverke, be til vå Herre og du skal få merke, Vår kjærlige Gud, Allmektige Far, som hører vår bønn og gir oss et svar!" Ha-ha:D Det va'kke værst! (om jeg kan si det selv:D)

Eline vokser og blir stor! Her om dagen ryddet jeg i kleskurven hennes, og måtte legge vekk en hel del som hadde blitt for lite. I går var vi på 6ukerskontroll, og lillemor har blitt 4780 gram! Det er akkurat etter normalen det:) Barnelegen var veldig fornøyd, og syntes Eline var både sterk og oppmerksom. Og bare for å understreke at her var alt som det skulle, tisset eline på legen tilslutt:D

hvor ble julen av? Det er jo søren meg februar i overimårra... Tida har gått så utrolig fort, og julen husker jeg ikke stort av... Det eneste jeg hadde i tankene de første ukene etter at eline ble født var: mamma? jeg? dattera mi? det der? hun er jo så pen! 1mnd- dagen ble feiret med besøk av mormor og morfar, is og brownies. Og nå er hun over 6 uker, litjpia mi!

Hvis det er greit for eline blir det "De gales hus" på dvd i kveld. Og i mårra skal vi en tur til orkdal og hilse på lille Emily som kom til verden natt til onsdag.

ønsker alle ei trivelig helg!

ny fotoshoot på fame:)

sitter med eline på fanget. hun sovnet endelig... etter en lang formidag med vræling. nei, vent... nå våkner hun igjen. dette er ikke dagen altså.

...nei, søte jenta vårres har ikke vært i form i dag... Det er vondt å høre på den hjerteskjærende gråten hennes. Mamma'n har hatt tette melkrkanaler, så bittelita, som er vant med masse mat, ble ganske fortvilet over de få dråpene hun ble servert i dag. Vi var hos legen, og for å få løsnet opp greiene fikk jeg nesedråper(!?)

drømmer

Ble så inspirert av Anna som går rundt å funderer på alle sine drømmer for tiden. Vi er litt like der, jeg og Anna. Vi har så mange planer og ideer oppi hodet. Når skal vi få realisert dem? Og hvordan? Jeg har jo allerede fått oppfylt det jeg har drømt om siden jeg var lita. En herlig, kjærlig og helt fantastisk mann og et nydelig lite krapyl kalt Eline:)
Men så har vi Håkontun. Mitt store prosjekt, som jeg virkelig håper det blir noe av etterhvert! Arbeids- og opplevelsessenter for mennesker med spesielle behov. En liten café ute på tunet. Stabburet med utsalg av forskjellig håndverk. Det lille kapellet for stillhet og fred. Det store uteområdet med lekeaparater av ymse slag. Sanserommene, verkstedene, hønsegården, urtehagen... Er det noen som har lest dette før?:D ...Men tenk om det ikke går? Hva om det aldri blir noe av? Jeg får vondt i sjelen når jeg tenker på det... Men som sakt må man bare begynne et sted. Begynne i det små. Og ta en ting av gangen. Jeg kommer stadig vekk opp med nye ideer til ting som kan lages i verkstedene. Prøver de ut, forenkler de, og finner ut hvordan de kan tilrettelegges på best mulig måte for brukerne. Det vil si at jeg har begynt på drømmen min allerede! Jeg har begynt i det små!
Åsså må jeg tenke på at jeg har hele livet forran meg. Kanskje jeg ikke får mitt lille kapell før jeg er pensjonist... Men man må kanskje spare noen drømmer til da og? Man skal LEVE hele livet vet du.

Nå våkner Eline:) Og jeg som skulle vaske gulv... ai,ai. Ha en fin dag a':)

trilletur

møkka-trapp! (nei, det er ingen baby oppi der)
Jeg og eline har vært på en forfriskende trilletur, og alt gikk som smurt! Eline kosa seg nedi voksiposen sin. Jeg tror jeg fikk kledd henne riktig... Det er jo så vanskelig å vite. Men hun var iallefall ikke svett i nakken. Ser det som et godt tegn jeg:D Dessuten hadde jeg ingen smerte i bekkenet og hoftene under og etter turen, så nå jubler jeg og er så glad!! Nå skal Kristin bli sprek igjen!
Alt er altså bare fryd og gammen. Bortsett fra den trappa... Kommer til å ødelegge vogna en vakker dag hvis vi må fortsette å dra den opp og ned over de stokkene der... Tungt er det og. Og så himla tungvint og upraktisk! Først kle på seg selv, så kle på baby, så ut med vogna og få den opp trappa, så ut med baby som ikke skal få trekk på seg... ...Det er vel ikke det største problemet her i verden, men noe må man jo klage over:D

nydelige dattera mi!

just love her!!!

en liten bildekavalkade

Hverdagsliv... Ja kan det kalles det tro? Det blir nok hverdag etterhvert, men ennå er det vanskelig å omstille seg... Hjernen klarer liksom ikke å koble om... Jeg har blitt mamma! Det er umulig å fatte... Min største drøm har gått i oppfyllelse! Jeg koser meg glugg med Eline hver dag, elsker å se på henne og nusse på henne:) Hun er nydelig, og hun er min:D

Ammetåka har slått inn, og jeg er litt borte vekk for tida... Det er vanskelig å fokusere, og jeg kan nok virke litt "svevende" og ukonsentrert... beklager det altså! Men det er fryktelig vanskelig å tenke på noe annet enn Eline, Eline, Eline... Det går nok bedre etter hvert!

I helgen kom slekta fra Åfjord på besøk, og Eline fikk vise seg frem for store og små! Mathilde, Nora og Eline blir jo nesten på samme alder, og de viste iallefall sin interesse der Eline lå og tronet i vippestolen sin. Nora, som har vært yngst i slekta til nå, yppet seg litt ved å røske og rive i elines strømpebukse.

på nyttårsaften hadde vi besøk av therese og zacharie. vi hadde en koselig kveld, spiste god mat, og spilte backpacker i brettspillverson til middnatt. Da så vi på det begredelige bakkefyrverkeriet, og noen få, svært ulovelige, men mye vakrere pinneraketter. ...leste jo at det var færre personskader og branner i år enn det har pleid og vært på nyttårsaften, så de nye restriksjonene ser ut til å funke... bare så synd at melhus kommune ikke har råd til å sende opp kommunalt fyrverkeri...

se på disse to! yndlingsmenneskene mine! er de ikke vakre! jeg klarer ikke å fatte hvor heldig jeg er! tenk at jeg plutselig har fått min egen lille familie!!!

Eline er forresten 4 uker i dag:) Og sover nå på mammans bryst... jeg skal ta meg en dupp jeg og.

Eline-nytt: Vil ikke sove...

Hvor ble det av det sovehjertet hun hadde arvet etter pappan sin da? Begynner å lure på om det bare var en bivirkning av gulsotten... I natt tror jeg det lengste vi sov sammenhengende var 50 min... Og da Eline endelig sovnet tungt i halv åtte-tiden i mårrest, fikk jeg hvile i 45 minutter før det banket på døren vår... Og der stod det en NextGenTel-kis som skulle fikse nettet vårt... klokken kvart på ni! Arrrrg!!! Men jeg skal ikke klage... Vi kan sove like godt midt på dagen og vi:) Eline er veldig glad i å sove på brystet vårt. Og mamman synes det er så koseliiiig! Så det blir nok ikke noe problem å fått tatt igjen søvnen:)

Begynner å se personligheten hennes nå. Eline er en "streng" baby. Hun har alltid sånne strenge-rynker i pannen. Spesielt når hun spiser. Virker som hun passer ordentlig godt på maten sin, og nåde den som vil ta den ifra henne! Ellers liker hun veldig godt å sove i sengen vår. Tett inntil. Hun sovner også i bæresjalet som var en god investering, og anbefales til vordende mødre og fedre! Hvis hun gråter er det bare å legge henne på stellebenken, eller på et teppe på badegulvet. Da blir hun nesten alltid rolig og ligger bare å stirrer på noe vi ikke skjønner hva er. Åsså tror jeg at hun er veldig klok. Hun ser iallefall veldig klok ut. Med de store øynene sine, og det litt strenge og alvorlige blikket sitt. Jeg tror hun blir sjef når hun blir stor! (Vi kaller henne allerede for Lille Frøken Adm.Dir.!)
Det siste som liksom har blitt litt "typisk Eline" er fisingen hennes:D Hun promper og fiser hele tida, og det er ikke akkurat noe yndig liten fjert. Det kommer sånne laaange, blaute og buldrende promp! Ha-Ha:D ikke særlig feminint! Men veldig komisk!

Oi, det tar lang tid for å få skrevet et innlegg altså! Men etter to bleieskift, frokost til eline, frokost til meg, litt byssing, to telefonsamtaler og det første SMIL fra Eline(!) er jeg vel klar til å få det publisert.

Bildene:
øverst: Se på kloke og alvorlige babyen vårres da!
midten: Jeg tenker, derfor ER jeg!
nederst: Blæææh!