god jul!

Vil ønske alle ei god og fredfull julehøytid! 

takk for at dere finnes!

gode klemmer fra The Solems

3 år!

'Tre, e sånn det' og så holder hun opp tommelen og pekefingeren. 'men den dær e litt vanskelig' sier hun, og peker på langefingeren.

Tenk det! Storjenta mi! :) Det ble ei koselig helg. Feiring med familie og småvennene til Eline. Og så mange flotte gaver hun fikk! Se bare her!

Skattejakt for å finne godteriet slo virkelig an! 

Og Lillebror så sitt snitt til å snappe en peppekake. Han ble jo tross alt plassert oppi godteriskattekista.

Tusen takk for alle fine gaver Eline fikk! 

kvelden før

Elines 3årsdag! Den lille jenta mi! Som ettertrykkelig poengterer at hun er 'storjente som bruker teppe og smokke'!. Nå ligger det en liten dunge med gaver på kjøkkenbordet. Lekekjøkkenet er straks ferdig montert, og bursdagsrundstykkene ligger klare på benken til i mårra tidlig:) 

Nydeligste! Med den enorme viljen. Munnrapp som få. Så omsorgsfull. 

Jeg elsker henne! Elsker henne! Elsker henne!

snø og advent!

Eline husker nok ikke så mye av denne tiden i fjor, så da den første snøen kom forrige helg var det ut før kl 9 om mårran:) Jeg lo godt, for jeg og Olai (som var i Fredrikstad) våknet av MMS fra Stian hvor Eline står ved siden av en diger snømann!
I uka som har gått har jeg så smått begynt å pynte til advent. De tre Vise Menn har begynt sin vandring mot Betlehem, og da Eline fikk øye på de i vinduskarmen, lurte hun fælt på hvem de var. Så fant vi fram barnebibelen hennes og leste julehistorien. Etterpå skulle Eline sove, og hun snudde seg til Vismennene og ropte til de: 'natta gutta!' Ha-ha:D Jeg hadde nok aldri kommet på å kalle de tre vise menn for gutta!

Ellers går det litt trott om dagen. Kneet blir ikke så mye bedre synes jeg, og nå er jeg LEI av å ha vondt og være så lite mobil. Og når kneet verker blir jeg sur, og når jeg blir sur blir resten av familien sur... såeh. Ikke noe adventsidyll her i gården. Elines gullkorn (innimellom all trassoppvisning) og Olais latter hjelper på humøret da!

Fabulous Fredrikstad!

Ja, det er kanskje ikke alle som legger juleshoppingen til Fredrikstad. Men det gjør jeg. Siden gode vakre snille Hélen driver butikken Wilmas Hus i Fredrikstads gågate, måtte jeg bare dit og få litt julestemning! Det ble jentetur med mamma, syrran og tante:) Olai ble med på lasset, mens Stian og Eline kosa seg hjemme. 'Æ og pappa ska spis godteri vi! Og kjør helikopter!' sa Eline før vi dro.

Søstrene sisters har for sikkerhets skyld like jakker og bukser, mens Engelen i midten er kledd fra topp til tå med klær fra Wilmas Hus:) Hinkel Pinkel til høyre hinker fortsatt. Dumme kne.

Wilmas Hus er nok den fineste butikken jeg vet om! Vi gikk runde på runde, og oppdaget noe nytt hele tiden! Vakre ting, nydelige klær, møbler og velværeprodukter... Og det fineste av alt er jo de to som jobber der! Hélen og Linda!

Vi rakk en tur innom Gamlebyen og, så i helgen har Olai ikke bare flydd for første gang; han har kjørt tog og buss og bilær og båtær! Så tålmodig og snill har han vært! Det er gutten sin det!

Se de to fine tennene da!

Livstegn

Piffen gikk litt ut etter en lei vridning i kneet. 

Nå knasker jeg paralgin forte,

og håper jeg snart kan stå på begge beina igjen.

Et par bilder fra trilletur en kjølig morgen: 

Frost er fint!

Novemberlotteri!

Bli gjerne med du og! Gå inn her, på kreativiusbloggen min, skriv en kommentar, så er du med i trekningen!

disse barna!

ja da. Jeg vet. Det tar litt lang tid mellom hvert innlegg... 

Men jeg har littegranne oppdattering på Eline- og Olai-fronten nå, så da må jeg jo bare skrive og skryte litt!

Eline er bleiefri, og har blitt 'storjente' som hun sier selv! Fra å nekte og gå på do, nektet hun plent å ha på bleie her en kveld. Og vips, så måtte vi ut og handle truser! 

Hun har vokst så mye i høst! Både det at hun har blitt storesøster, men og at hun går i storungeavdelinga i bhg har en del av skylden for det:) Ordforrådet hennes blir rikere og rikere, og hun kler på seg, og steller seg selv. (om hun får goooood tid). Er hun i godlynne hjelper hun mammaen sin så mye hun kan, og favorittordene hennes for tiden er (tro det eller ei) 'Ja vel!' og 'bare hyggelig!' :D

Hun er så flink med lillebroren sin, og hun får han til å le støtt! Da jeg stod å brettet klær, og Olai ble utålmodig, hørte jeg Eline si: 'Mamma kjæm shø Olai, men æ e jo hær vet du!'

Og Olai vokser og vokser! I går hadde han halvtårsdag! Tenk det! Helt sprøtt! I helgen presset den første tannen seg gjennom tannkjøttet, og i natt kom den andre! To små knivblad som skal tygge på alt mulig:)
Han smiler og er så fornøyd, har funnet seg til rette på gulvet, og liker å ligge der alene og studere lekene sine, spise litt på de, sikle og gulpe. Han er veldig glad i sang og musikk, og elsker å bli slengt opp i lufta og ride ranke. Da ler han og setter opp det mest strålende fjes en kan tenke seg!

Han har en nykke også... Han er nemlig den tv-slaven! Her kan ikke tv'n stå på uten at han vrir og vender på seg for å få med seg det som skjer på skjermen! Og når han begynner å stirre på tv'n, er det ingen som får kontakt med han! Han blir helt oppslukt! For mammaen betyr det at dagen starter tidlig. Ingen daffing til 'God Morgen Norge' med andre ord.

Prøvde å ta bilder av disse to sammen, til årets julekort, men du, så vrient det er å få begge til å smile, eller iallefall se normale ut, på ett og samme bilde!

Babysangen: opptdatering

Jeg må jo bare oppdatere dere på hvordan 1. babysang gikk! Vi var så spente på om vi hadde fått reklamert godt nok for oss. Og funderte masse på om det kom til å komme noen. Vi  la fram 4 matter, lot være å ta fram de to siste. Satte fram bord og stoler, og dekket på til en 8-10 stk for sikkerhets skyld. 

Og så begynte det å strømme på! lillesalen ble for liten, og mattene ble for få. Heldigvis er Bedehusets storesal mer enn stor nok, og flere matter tilhørende søndagsskolen fikk vi låne! 

Så mange fine babyer kom! 30 babyer + mammaer og pappaer!

Nå trenger vi frivillige til å koke kaffe og te til oss! Og skal se vi må dele gruppen i to og:)

Tusen, tusen takk til alle som kom! Det gjorde meg så glad! Velkommen igjen!

babysang!

Olai er klar for babysang!

da han ble født, ble jeg bevisst på at nettopp dette tilbudet manglet i bygda vår.

Så hva gjør man da? Jo sonderer terrenget, får med seg den rette dama, og vips, er babysang et faktum!

Jeg er så glad for det!

Lokalavisa spurte om å få skrive en artikkel,

så her er vi, på forsiden til og med!

Instrumenter og babygym-matter er kjøpt inn:)

I dag er første babysang! Jeg er så spent!!!

ny!

Vakkerveitja mi er ny fra topp til tå! I helgen var vi med mamma på shopping, Eline skulle ha et lass med hello kitty-truser ettersom hun øver på å gå uten bleie, (eller beie som det heter her i heimen). Snilleste mamma kledde opp datterdatra si fra innerst til ytterst og fra topp til tå! Det ble rød, god og varm ytterjakke, herlig stripet strømpebukse, og tøffe støvletter bl.a. :) Vi er så heldige!!! 

Ble hun ikke fin?!?

Og til helgen skal hun til 'frisørdama mi' som Eline pleier å si. (ja, hun har vært til frisøren en gang før, og har allerede fått fast frisørdame høres det ut som:D) Det er på tide med en klipp nå! Eller? :)

Her om dagen gikk Eline og sang på siste strofe av 'Min båt er så liten' 'På veieeen til himlemels laaand'. Om og om og om igjen sang hun på den siste strofen, og til slutt så hun ganske fortvilet ut og sa: 

'Mamma æ får itj te å skru av musikken!!!'

(jeg sliter med å få lastet opp bilder til bloggen, så det kommer til å gå lenger tid mellom hvert innlegg fram til jeg forhåpentligvis får ordnet det...)

ruller!

Gjett hvem som ruller fra rygg til mage? :)

Han ble så forskrekket over mammaens entusiasme at har begynte å vræle den første gangen han rulla... Så det tok noen dager før han forsøkte igjen. Og passet på at mammaen var langt unna, så han fikk prøve seg frem i fred:) Nå er han så fornøyd når han har kommet seg over på magen! Han ser opp på oss, og venter på ros:) 

Store gutten var 8800 g da han ble veid på 5mndkontroll! Og straks runder han 70 cm! ...Han veier dermed like mye som Eline gjorde da hun var 8 mnd... 

elsker den store deilige babyen min!

som kan å rulle!

ønsker dere ei god, god helg!

takk og pris

For litt siden var jeg og Eline i byen. Plutselig, midt i Trondheims største handlegate satte hun i å rope:

Takk og pris! Mamma e blid!

Hvor kom det fra lissm??? 

Her gjør hun en innsats før vinteren setter inn. Så ivrig var hun, at da jeg spurte om hun kunne kaste løvet ned i 'mælen' mens jeg raket sammen det siste, sa hun ja uten og mukke. ...Tøtta visste nok ikke hva mælen var for noe, for da jeg snudde meg for å se hvordan det gikk med henne, lå det en svær dunge løv oppå platten, rett utenfor inngangsdøra vår:D

Sove?

Nei, selvfølgelig ikke! Jeg kan jo gå glipp av noe!

fineste!

5månederskontrollen er over, og det var en sinna liten gutt som ble stukket i lårene sine. Han er en liten dramaqueen. Så han satte opp et helt fantastisk 'se-her-hvor-fortvilet-jeg-blir-når-dere-gjør-sånn'-uttrykk, og fortsatte å bælje til de 20 vente-minuttene var gått, og jeg kunne ta med unge oppi vogn, og gå ut.

Og så litt reklame: Nå starter vi babysang på Melhus Bedehus! Babyer fra 0 mnd og barn opp til barnehagealder er hjertelig velkommen sammen med mamma eller pappa til sang, musikk, regler og lek! 1. november kl 11:00! Ta med matpakke:)

vil du vite mer, kan du trykke her :)

...

ungene!

De ungene! Hva skulle jeg gjort uten dem!??! (bortsett fra å dra på kjærlighetsweekend med mannen, sove hele natten, og føle meg fresh og fin)...

Jeg har fått meg toalett-ledsager. Tror hun har en slags sensor den tøtta. Jeg sniker meg bort mot dodøra, smetter inn og lukker den så forsiktig som jeg bare kan. Men tror du ikke hun står der ved siden av meg noen sekunder etter. Det slår ikke feil :D Her om dagen strøk Eline meg på ryggen og sa: 'ska du tørk den lille rumpestumpen din no?' Jeg holdt på å knekke sammen der jeg satt!

Hun har også fått det for seg at å legge seg ned på gulvet, hyle og bære seg, og spille dramaqueen er skikkelig effektfullt... Særlig når vi er utenfor husets fire vegger og hun ikke får det som hun vil. Artig...

Men så kan hun komme bort til meg, og hviske meg i øret; 'lille venn!' Og da er jo alt det andre glemt, og hun er best i hele verden!

Og Olai holder koken! Han har lakenskrekk, og uansett hvor trøtt han blir om kvelden, skal han ikke, under noen omstendighet, sove! Han sutrer og gråter, og gnir seg i øynene, ja, like før han slukner orker han ikke holde opp øynene en gang, men setter opp det mest fortvilte uttrykk han får til, lager masse klagelyder og vifter med armene. Og drar ut smokken sin. Gang på gang på gang.

Nå er det tenner på gang, og jeg ser så vidt i den venstre fortannen nede. Det klør nok, stakkars, og han våkner ofte om natten nå. Og jeg som ikke trodde det var mulig å produsere mer sikkel enn det han har gjort til nå... Jo da! Når tennene skal fram kommer det enda mer! Det renner! Og da overdriver jeg ikke!

Men han er en tøffing han Olai! Elsker å bli slengt i luften, tullet og tøyset med, ler og kommer med gledeshyl! Og selvfølgelig glemmer jeg at jeg er innsmurt i sikkel og gulp, og trøtt etter alt for få timers søvn, når det lykkelige fjeset stråler mot meg!

gulpekongen!

Her går vaskemaskinen døgnet rundt! Antrekk pr dag for Olai er opp mot 5-6! Og jeg skifter nesten like ofte. Gulpekluter og smekker hjelper ikke stort gitt :) Men han er nå best for det da:D

Nå har han oppdaget føttene sine, og det er like mye sikkel og gulp på sokkene som på siklesmekkene hans:)

Fineste Olaisen min!

foringstid:

Ungene mine er godt i hold! De har alltid vært glade i mat, og jeg har har sluppet å engste meg for at de ikke skal få i seg nok næring. Eline spiser det hun får, for det meste, og blir happy for alle grønnsaker som ligger på tallerken. Lettsaltet torsk med eggesmør er livretten hennes!

Her om dagen hadde vi pølsefest! Så stas å gjøre litt utav en helt vanlig hverdag! Ikke at det var en kulinarisk opplevelse, men Eline ble iallefall i humør da den andre livretten stod på bordet etter en lang barnehagedag! Ekstra morsomt med fargerike servietter og sugerør i glassene :)

(Manuela satte meg på ideen om trutmunn og bart) 

Denne dagen ble litt hektisk, og vi bestemte oss for å skippe middagen. Noen speilegg på brødskive istedet; mens Eline fikk velge mellom  to forskjellige kornblandinger og brødskive med diverse pålegg. Da så Eline fortvilet på meg, og sa med gråtkvalt stemme; 'men mamma! Æ e så sulten! Æ vil da ha middag!'

For et mammahjerte var det vondt å 'ikke kunne gi' ungen sin det hun ba om...

Det satte et støkk i meg! Jeg ble kvalm av meg selv og 'selvsentrertheten' min. Jeg tenkte på alle mødre som sier det samme til sine barn; nei vi har ikke middag i dag!
...De har ikke brød heller. Ikke pålegg. De har ikke rent vann engang! Er de foreldrene mindre glad i barna sine enn det jeg er i mine barn kanskje?!?

I  dag og de neste, helt til verdens siste dag kan vi gi. Bli fadder, eller fast giver, kjøpe en geit... å være en forelder som ikke kan gi barna sine de basale behovene må være så forferdelig vondt.  Å se ungene sine fryse, sulte... Ord kan ikke beskrive den følelsen.

Hvorfor har akkurat jeg vært så heldig? Og hvordan skal jeg kunne være takknemlig nok?

ungene

opptar all min tid! Når de babler, når de leker, når de sutrer... Og minsten er som mammaen; Våkner til når kvelden setter inn! Før Olai, var vi bortskjemte på lange alenekvelder, ettersom Eline slukner før 19.

 Han er god da! Ligger her oier seg, hyler som ei jente, gurgler og kommer med se-på-meg-lyder. Når vi først ser på han, kan han fortsette med sitt, bite på boka si, eller dytte på bamsen på babygymmen. Innimellom kikker han bort på oss for å være sikker på at vi fortsatt holder øye med han! Er det rart han er favoritten??!?

Dagens Elinegullkorn:

Eline: æ har en næmmelighet i barnehagen!

Mamman: Å? Kan mamma få vit det?

Eline: Nææææi mamma!!!

Mamman: hm... har du fått dæ kjærest kanskje?

Eline: Ja! Det e næmmelighet det!

Mamman: ka hete kjæresten din da?

Eline: Orfører Omp!

Vi er ikke så flinke til å holde på nemmeligheter her i gården... (og bildet har ingenting med nemmeligheter å gjøre... Men se den herlige fotballspillerspiren da!)

Olais dåp!

Det ble slik en herlig dag! Etter ville protester under påkledningen i dåpssakrestiet (ville jo ikke ha på seg kjole kan du tro!) var det en blid og fornøyd liten dåpsgutt som fikk vann på hodet sitt :) Smilte til presten gjorde han og! 

Olai er så heldig at han har 5 faddere, og de må være noen av de flotteste menneskene på denne jorda! Gudmor tante Hanne og Gudfar onkel Thomas, tøffeste onkel Jørgen, Snilleste 'onkel' Kristian og godeste tante Ida :)

Det ble servert rømmegrøt og spekemat til middag, og til dessert is med masse snaks.

Kakebordet bugnet; ja dere kan jo bare se selv!

Vi var så heldige å få leie Rosmælen bedehus, (som for anledningen ble pyntet i tåkeblått hvitt og grønt), og dermed hadde vi masse med plass til å invitere flere enn nærmeste familie til kaffen! Det var koselig det!

og så kommer det flere bilder av denne fine karen, døpt og alt!

søskenbarn

og familien lykkelig

Det hører med til historien at Eline ble dårlig kvelden før, og var tufs med feber på dåpsdagen. Etterhvert kom feberen snikende på meg og, og kakene, som jeg hadde gledet meg til å smake,så liiite fristende ut. I dag er vi bedre begge to. Stian er også på bedringens vei, og så håper vi at dåpsgutten slipper unna baseluskene!

Det ble uansett en fin dag! Og jeg er evig takknemlig for all hjelp vi fikk! Og til alle som ville feire dagen med oss; I love you!

4

måneder! :) Det går så fort! (har jeg sagt det før?) 

Rutiner begynner å komme på plass, han har bestemt seg for å ha to - tre faste dupper hver dag! Det er mammaen glad for!

Elsker denne karen!

festival!

Eline har vært på sin første musikkfestival i helgen. Ladehammerfestivalen! Ta en titt her, og gled dere til neste år! På lørdag var det 'barnehammern' med konserter, lek og moro! 

Eline lunsjer. Herlige Mandarinsaft som bakgrunnsmulikk. 

Eline ville være løve, for de hadde ansiktsmaling der. Etter 3 kvarter i kø, backa hun selvfølgelig ut, og jeg måtte males før det var greit for henne å få litt rødfarge på kinnet. De to hjertene var sannelig ikke verdt tre kvarters kø, men noen fine bilder fikk vi da!

Kompisen Leon var tøffere! Men ingen ville smile til fotografen. 

Eline i farta, på vei til byen etter en super Ladehammerfestival!

Nå er det en uke igjen til Olais dåp! Har fått noen spørsmål om gaveønsker, og har noen tips:

bøkene om Toto; verdens minste mus

bøkene om kaninen Simon

treleker

turutstyr

vi skal også opprette en konto til lillemann

som senere vil bli hans BSU-konto