Prøver

å finne tilbake til der jeg slapp. I en uke med et kaos av følelser, mange tanker og i mangel av ord, er det på tide å begynne igjen.

Til og med Eline lurte på om ungdommene har det bra... Hva svarer man da??? Jeg sa at noen hadde det vondt, men at vi har alle i hjertene våre, og at vi kan be for de... Etter dette har jeg prøvd å styre unna nyhetene for Elines del... håper hun glemmer dette. Hun er jo så lita! ...Men det er 4. kvelden på rad vi må be for ungdommene nå...

Vi andre kan ikke glemme dette. Vi må forsone oss med det, og vinne gleden tilbake. Dette har vært ei underlig uke! Sorg og smerte, men mest av alt, varm, og fylt av kjærlighet!


På mandag var vi på tur hjem fra ferietur. En illsint sulten liten gutt trengte mat, og ei lita jente, mektig lei av å kjøre bil, trengte pause... Klokken nærmet seg 12:00, og det skulle være en minnemarkering med ett minutts stillhet. Jeg følte jeg nedverdiget berørte og pårørende da vi troppet opp på McDonalds noen minutter på tolv... Jeg følte meg skitten. Skulle vi sitte her å stinke frityr mens folk sørget i stillhet? Men så skjedde det; betjeningen skrudde på tv hvor de sendte fra Oslo, de skrudde av alle bråkete maskiner bak disken, og bøyde hodene sine. Folk i kø for å kjøpe seg BigMac foldet hendene sine. Noen gråt. Bilene på veien stoppet opp. En mamma og pappa i en bil på parkeringsplassen, satt med ungene sine knugende inntil seg på fanget. en tenåringsgutt på bordet ved siden av strøk kjæresten sin på kinnet. Ungene inni lekeslottet satt musestille. Ett stille minutt ble til 5 vakre, rørende og sterke minutter på McDonalds.

Turistene

er på vei tilbake fra Stockholm. Vi har kooosa oss! Eline har vært høyt og lavt, og skravla har gått i ett fra morgen til kveld! Her en kveld satt hun med en teddybjørn i fanget, ristet i den og sa: Kæm e du? Hallo?!? Kæm e duuu!? Halloooo!!!?! Begynt å gruble over livets store mysterium allerede hun?

Olai har prater også masse! Han stråler opp når han ser storesøstra si, og hermer etter oss når vi lager lyder:)

fin sommer videre kjære dere!

kosebaby!

Olai liker best og ligge tett, tett inntil! For å roe han ned når han gråter, legger jeg han i 'ammestilling'., dvs hodet hans hviler på armen min, kroppen hans ligger tvers over magen min, og føttene ligger i en krøll over hoftekammen min. Istedet for pupp får han smokk, og som oftest blir det stille etter en liten stund. Da ligger han å ser opp på meg med store øyne og et litt skeptisk blikk. Det ser ut som  han tenker; nå ble jeg lurt igjen! Før han sovner må vi helst holde øyekontakten hele tida, ellers blir det sutring. Så sitter jeg der da, og studerer et av de to vakreste øyeparene jeg kjenner, som til slutt blir skjult av to tunge øyelokk.

Det går an å henge sånn også. Men da må jeg holde pappa i hånda!

2 måneder!

og vi har byttet til bleiestørrelse nr 3.

Med det deilige babyflesket fyller han størrelse 62 i klær så lett som bare det.

Han har fremdeles masse hår på hodet! Det er rødlig, og i bakhodet har han alltid tovede floker.

Han vil fremdeles sove duppene sine oppå mammaen sin,

men om natten er han heldigvis flink og sover i vogna si.

Favorttplassen er på badet,

og det er deilig å bade i baljen.

Han har blitt vant til den brå og litt uforsiktige søstra si,

og han smiler stort til oss alle sammen.

Denne uka ble han bevisst sin egen stemme, 

og ble litt forundrer da det kom ut lyder som han kunne kontrollere.

Han er selvfølgelig verdens fineste knøttegutt!

babylove, som Eline sier:)

Idyll!

Vakre, vakre Sørdalen:)

Janne med bloggen Skjerstad har skrevet noen innlegg om Åfjord. Vi er like glad i den kommunen vi tror jeg:) Mens hun reklamerer for kystbygdene i Åfjord, har jeg gleden av å reklamere for en lita bygd litt lenger inn i landet.

Her glemmer jeg tid. Mobilen får ligge. Facebook er ikke interessant. Til og med bloggen ofrer jeg ikke en tanke (...nesten). Her er blomsterengene. De grønne jordene. Den friske lufta. Og her er de herlige menneskene i mitt liv! Besteforeldre, tanter og onkler og søskenbarn! Jeg er så heldig!

I helgen feiret vi min fetters 18årsdag, og onkel laget deilig, deilig blåskjellsuppe! 

Nammenam!