fortjener et eget innlegg. Han blir litt glemt han, her på bloggen mener jeg. Ungene, både den utenfor og den inni magen opptar det meste av tiden vår, tankene våre og følelsene våre. Og det blir veldig naturlig å bable i vei om avkommet.
Men mannen min er ikke så værst han heller skjønner dere! Og nå i de ni månedene med baby i magen, er det ikke bare jeg som har kjent det på kroppen. Supermannen har tatt over det meste av husarbeid og alt som innebærer bæring og bøying. Jeg blir pleiet og tatt hånd om, Eline blir lekt med og stelt, av Husbond, and him only! Jeg ligger med beina høyt hevet mens det blir ryddet og vasket til helgen og mens det blir laget middag. Ikke nok med at jentene hans og heimen opptar det meste av tida hans nå for tiden, den minste jenta har en helt utrolig trassperiode i disse dager, og den største jenta er lei og forferdelig hormonell. Så dere kan tenke dere sjæl...
Han er min helt! Og jeg er så stolt av han, mannen min!
Tusen takk for at jeg slipper å gå gravid alene! Tusen takk for at du tar deg av oss! Æ ælske dæ!
