prat...

hmmm... Skulle vel egentlig tatt oppvasken nå. Men det er lim i sofaen... Og øya henger fast i PCskjermen. Jeg og Eline har vært ute og syklet, gravd i sandkassen og øvd på å gå på ulendt terreng (også kalt gressplen):)

Eline storkoser seg ute, og hver morgen må hun bort til vinduet og da hyler hun begeistret! I går morges pekte hun ut og sa 'gåkkå!'. Jeg skjønte ikke helt hva det betydde, men at det måtte ha noe med å være ute og gjøre. Da vi kom oss ut senere på dagen gikk hun rett bort til sykkelen sin og sa 'GÅKKÅ!'. :D Så har hun altså laget sitt eget ord for sykkel, og mammaen er så stolt!!!

Jeg begynner å få pusteproblemer ettersom det nå er 35, trettifem, fem-og-tredve dager igjen til 15.mai. Fremdeles uvirkelig at jeg snart er en gift kvinne, fremdeles mye som skal organiseres, fikses og gjøres klart. Jeg svever i en bryllups-boble, og gleder meg til den sprekker og jeg kan tenke på andre ting. Og fremdeles prøver jeg å overbevise Stian og alle andre om at det ikke bryllupsdagen og rammen som er det viktigste, men innholdet og vårt ja.  
 
Men du, som jeg GLEDER  meg og! Til å se igjen venner, familie og svigerfamilie! Hva hadde den dagen vært uten dem???