en voksen-ting

I dag har jeg gjort en voksen-ting! Plutselig så slår det meg at jeg er mamma... For i dag har jeg bestilt navnelapper til Eline til hun begynner i barnehagen. Har alltid sett for meg mammaene som gjør slike ting. De er ryddige, de har full kontroll, de vet alt, de har kustus på ungene sine, de har hus, lager god middag, og ikke minst så har de førerkort slik at de kan kjøre ungene sine rund omkring.

Så hvor voksen er jeg? Hm. Jeg har unge, men føler meg ikke som en mamma. Jeg har bil, men kan ikke kjøre den. Jeg har en utdannelse, men får ikke jobb. Og jeg er gift. Det er ganske voksent da. Lurer på om jeg noen gang kommer til å føle meg voksen. Som en blant de voksne? Det er helt crazy at jeg og Stian skal troppe opp på foreldremøte til høsten! ...Blant de voksne gode foreldrene. wææææ!

Men altså; Jeg er ett skritt nærmere voksenheten i dag ved å ha bestilt NAVNELAPPER!  

Og en ting til; Når slutter man å kalle seg 'jente' og begynner å omtale seg selv som 'dame'??? Jeg skriver jobbsøknader så blekket spruter, men har litt problemer der (óg). ...Dessuten kom jeg akkurat på at jeg pleier å skrive 'jeg er en 26 år gammel aktivitør'! Ikke dame/jente... så det løste den saken.
Og mens vi er inne på det; Er det noen som vil bruke meg og mine kunnskaper, talenter og erfaringer som aktivitør til høsten, mot full lønn så klart, så er det bare å si ifra!!!! Jeg trenger jobb!!!

Hva tror dere? Ser jeg voksen ut? Iallefall litt mer moden enn 1.skoledag-bildet?