I natt våknet jeg av sår hals og *sukk* hodepine... Og det har ikke bedret seg utover dagen akkurat... Det kan ha sin grunn. Eline hadde nemlig time på helsestasjonen i mårrest, og ettersom hun ikke sover i vogna utenom når den trilles gikk vi ned. Deilig vær var det heldigvis. På helsestasjonen var det forsinkelser, og vi ventet i tre kvarter før det ble vår tur. Dermed rakk vi akkurat ikke bussen som jeg hadde regnet med å ta opp igjen. (vi la på sprang, men så bare rumpå på den, der den forsvant rundt en sving...) Så tok jeg bena fatt... Og halvveis oppi bakkene åpner himmelen seg og det begynner å regne sidelengs! AAAWWRRRG!
Nå sitter jeg og hutrer og fryser, og samler energi og ork til å begynne med alt husarbeidet jeg hadde planlagt for dagen... Måtte bare den hodepinen forsvinne!
Godt at jeg har en så herlig datter som lyser opp dagen min! Elsker henne!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar