tilvenning forts.

Går det an å  bli så tussete da???!? I dag leverte jeg Eline til frokost kl 08:00. Nusset henne på panna, og så på henne med stolt hjerte da hun strevde med å klatre opp tripp-trappstolen med hendene fulle av matboks. Hun har allerede funne plassen sin ser det ut som! Hun vinket ivrig i det mammaen gikk. Og mammaen gikk med klump i halsen og et hjerte på bristepunktet!
For at det ikke skulle ta for lang for meg å komme til bhg (om det skulle skjære seg) bestemte jeg meg for å bli i sentrum i dag. Heldigvis kom venninne Eva meg til unnsetning, og skravla gikk på jordbærpikene fra tidlig morgen til langt ut på formiddagen. Så fikk jeg tenke på noe annet enn Elinen som er i barnehagen uten mammaen og pappaen... (jeg vet. jeg er snål)

Og nå venter jeg bare på telefon fra bhg. Har hun sovet mon tro? Er det på tide å hente henne nå? Har hun savnet meg?

Jeg er så utrolig glad for at Eline finner seg til rette! Og jeg gleder meg skikkelig til å komme meg ut i jobb igjen. Men jeg tor det vil ta lang til for meg å venne meg av hjemmetilværelsen. Kosestundene med Eline etter duppen hennes... Trilleturene til lillevenninnen Emily, filmstundene med Tingeling... *sukk*

Jeg saaavner henne!!!!

I går var vi på shopping. Eline trenger ny utetøy-garderobe også. Støvler, ullundertøy, tegntøy, luer, regnvotter... Ja, det ble en liten formue det og. Men så skal hun nok ikke fryse på den lille kroppen sin iallefall:)

  Nå sitter jeg på biblioteket og hekler og surfer. Noe må en da finne på for å få tiden til å gå. Skal straks hente Eline nå:) Gode, gode jenta mi. Åh! Hjertet mitt sprekker!