Hun skravler som en foss, noe hun har arvet, ikke fra oss foreldre, men fra tanter og bestemødre på hver side:D Hermer etter alt vi sier. Så vi må jammen meg begynne å passe munnen vår, og velge ord og setninger med omhu! Men setningen som virkelig er en hit for tiden er 'Næi, æ vil ikke det!' Og hun 'vil ikke' alt mulig! Pusse tennene, ha på jakke, hente bestikk, spise banan, lese bok osv.
Men er det noe hun virkelig liker, som å være ute, dra på shopping, spise youghurt, da sier hun 'Å, så herlig!'
For et par dager siden holdt hun det gående hele kvelden mens hun ropte 'ææælske lillebååår! Kom ut no da!' og ofte kommer hun å spør; 'kjæm'en snart lillebååår?' Så går hun bort til ytterdøra og står og venter på at han skal komme.
Om hun vil ha ekstra oppmerksomhet skal hun liksom være baby hun og, og krøller seg sammen i fanget mitt:) Så må jeg gynge henne og si 'så-så babyen min!' Nusse litt og stryke henne over håret ...Jeg vet ikke om dette blir rett, med du, så deilig det er å knusekose med dattra si:)
Det er visst bare jeg som får lov til å kose med krøllene hennes. Om andre tar borti håret hennes ser hun strengt på dem og sier: Næi! Ikke krøllan min!
Hun er så herlig når hun leker med dukkene sine. Hun bruker en slik 'trøstestemme' om dere skjønner. 'lægge sæ no dokka! sånn ja. trøtt og sliten no vettu. sånn lille vænn!
Noe av det fineste jeg vet for tiden er å høre henne når hun synger med på Shakiras Waka Waka! Det er yndlingssangen, og selv om hun er ganske blyg når det gjelder dansing, pleier det å komme et par trinn:)
I går var Eline med meg og mamma på mega. Å ha med henne på butikken alene går ikke! Særlig ikke når jeg har hendene fulle av krykker. Eline skulle selvfølgelig ha liten vong med, men hun blir fort lei den når hun skjønner at den hemmer farten og mobiliteten innpå butikken. Så hun sender vogna avgårde i full fart. (den pleier å stoppe i en eller annen sin legg...) I går pilte hun som et lyn rundt et hjørne, og i det mormoren kom pesende etter var hun vekk. Før hun så noe rosa som rørte seg inni ei hylle... Der stod Eline så lang hun var, bak en stor stabel med dopapirpakker. Da hun fikk øye på mormora dyttet hun like gjerne hele stabelen utover gulvet, og løp videre mens mormora hadde fult hyre med å rydde opp etter barnebarnet. 'Æ e rampejente! Æ e rampejente!' ropte hun utover butikken!
Ælske dæ litjveitja mi!
fineste rampungen i hele verden:)