Så mange inntrykk! Og fremdeles er det vanskelig å få de ned på papiret. Den siste uka har jeg vært i alle mulige sinnstilstander føler jeg. Forrige onsdag var jeg superstressa og hadde noen panikkaktige anfall. Torsdag og fredag gikk sin gang og jeg var fjern og svevde i min egen lille boble. Ble jeg spurt om noe, svarte jeg kort og kanskje litt kvasst.. (må bare be om unnskyldning for dét!). På tine på fredag jobbet vi alle mann for at vi skulle bli ferdig før kvelden satte inn, og jeg er så takknemlig for all den hjelp vi fikk!!! Fra Tine bar det rett til kirken som også skulle pyntes og våre herlige musikere skulle øve. Så var vi hjemom en tur, fikk oss litt mat i kroppen og sagt ha det til Stian før jeg og Ingrid dro til hotellet. Jeg sovna til slutt med en sitrende spenning i kroppen, engstelig for alt som kunne gå galt, men også med den 'natt-til-julaften-følelsen' fra jeg var liten.
Jeg var oppe kl 7 på lørdag, hoppet i dusjen, skrubbet, barberte, smurte og masserte. Så bar det ned til et bugnende frøkostbord... Men en frokost har kanskje aldri vært så smakløs som nettopp denne på bryllupsdags morgen. Ingrid fikk presset i meg ei halv brødskive m egg og litt juice, og klokken var slaget halv 9. Tante Rutta og Anne kom samtidig; tanten for å stelle håret mitt, og Anne for å begynne 'bilde-dokumentasjonen':) Vi hadde noen herlige timer der oppe på hotellrommet, iallefall jeg:) Ble stylet opp fra topp til tå, og dermed stod jeg da til slutt i Brudekjolen med stor B! Åh! Som jeg hadde gledet meg til å vise den fram til alle! Håret ble perfekt, krøllet med orkideer i, og brudebuketten var akkurat sånn som jeg ville ha den, med små detaljer som gjorde den ekstraordinær! Oi! Det er en god følelse det å synes at en ser bra ut! Som jeg gledet meg til at Stian skulle få se!
Vi ble akkurat ferdige til halv ett, og da stod svigerfar utenfor med sin kule gule veteranbil! Tror det er den lengste turen jeg har hatt fra Tiller til Melhus. I bilen kom alle følelsene som jeg ikke hadde hatt tid til på morgenkvisten, hjertet dunket fortere og det var vanskelig å puste rolig. Å jeg var så spent!
Vel framme i kirken stod brudepikene og brudesvennen og ventet i våpenhuset. De var så utrolig fine! Pappa var der også... og fra akkurat det tidspunktet da brudepikene gikk oppover kirkegangen ble alt ganske tåkete og hukommelsen må ha spilt meg et puss... Jeg husker bare stykkevis og det irriterer med noe så grenseløst! Det eneste jeg husker fra da jeg og pappa gikk opp midtgangen var ansiktet til Hanne, som var tårevått:) Det jeg husker fra da vi satt oppve ved alterringen var noen lykkelige og litt nervøse smil fra en kjekk brudgom, og Ingrid som hvisker meg i øret at jeg har lebestift på tanna... Husker også brudepikene som satt så fint i trappa:) De var nydelige!
Jeg hadde gledet meg sånn til at dere skulle få høre utgangsmarsjen, for den var litt utenom det vanlige! Ingrid, Malin og gitarist Henning spilte og sang 'Kiss Me' og det ble en fantastisk stemning i kirkerommet mens de sang! Og det var veldig romantisk! Jeg og Stian stod å hørte på til mellomspillet, og så gikk vi ned kirkegangen. Jeg synes jeg minnes at folk begynte å klappe takten og:) Herlig!!
Jeg og Stian fikk et minutt for oss selv i våpenhuset, og det var godt! Tenk nå var vi gifte! Vi fikk tid til å betrakte hverandre, og konstantere at vi var verdens fineste brudepar:) Så kom gjestene våre på rekke og rad og gratulerte oss, og vel ute på kirketrappen ble det kastet riskorn og tatt bilder.
Brudeparet ble fotografert nede ved Gaula og ved Melhustorget, og den høygravide bryllupsfotografen Anne, passet tiden perfekt slik at kl halv fire var vi ferdige, og på vei til middag på Tine. Vi ble møtt av inngangsmarsj og alle gjestene stod å ventet på oss ved middagsbordet.
Til forrett ble det servert wraps med laks m honning, eple og valnøtter og skinke og smørost. Hovedretten bestod av elgstek med deilig viltsaus, potet og grønnsaker og desserten var tante Bodils nam-nam-karamellpudding:) Mange fine taler og sanger ble det også, og de to toastmasterne i føfersetet gjorde jobben sin med glans!
Jeg måtte så klar ta til tårene da det var min tur til å holde tale, men det gikk da sånn nogen lunde greit:)
Resten av kvelden gikk med til kaker, venner, familie, enda flere taler og sanger, leker, powerpointer, brudevals, bukett-kasting og nattmat. Skulle ønske kvelden var lengere, for jeg rakk ikke å prate med alle. Akkurat det plaget både meg og Stian litt. Vi skulle hatt mer tid! Ha-Ha:D Jeg og Stian så nesten ikke hverandre hele kvelden! Men du, så takknemlig jeg er for at så mange kom! Spesielt de som kom langveisfra og tok seg bryet med å kjøre opp hit for å feire bryllupsdagen vår sammen med oss!
Det aller beste med hele dagen tror jeg kanskje var da kvelden var omme og vi stod utenfor hotellet, slitne og glade. Det lykkelige smilet jeg fikk av Stian da, varmet så inderlig, og jeg så at han hadde hatt en fantastisk dag! Ja, dagen ble perfekt for oss! Og det kommer til å bli en dag vi aldri, aldri kommer til å glemme!
Dagen derpå gikk med til opprydning, og en del avskjeder... Trist å måtte si ha det til familie og venner, men heldigvis er det snart sommer, og da blir det nok en rundtur på østlandet iallefall. Ja, og på morgenkvisten fikk jeg jo morgengave:D En fiiin ring i pusset sølv med en stein i. Tusen takk ektemannen min! Og Stian fikk fra kona si ei fiskestang:)
Og så ble det 17.mai, og fam. Solem var slitne... Vi orket ikke pynte oss stort engang, men dro ned til Melhus og fikk med oss barnetoget. Eline kosa seg, viftet med flagg og dansa takten! Vi fikk kaffebesøk, og resten av Hannes nydelige bryllupskake ble fortært. Og på ettermiddagen kom mamma, pappa og Jørgen på pølsefest:)
I går og i dag har jeg hatt en ganske tom følelse... Det er vedmodig at det er over... Og jeg vet jeg skal være glad og fornøyd. Og jeg er det og. Men... En må liksom venne seg til at nå skal en ikke glede seg til å gå i verdens nydeligste brudekjole lenger... Tror kanskje det er en vanlig følelse å ha for bruder. Iallefall for de som planlegger bryllupet sitt i to år i forveien, og ikke har tanker for stort annet i månendene før.Uff, nå høres det ut som jeg er utakknemlig og barnslig... Er ikke det altså; det er bare så vanskelig å beskrive følelsen jeg sitter med i dag...
For jeg er lykkelig! Jeg har fått meg verdens beste ektemann! Jeg har verdens beste Eline! Jeg er så takknemlig for famillien min, og den jeg har blitt giftet inn i! For venner som stiller opp og slekt som reiser land og strand for å feire med oss! Jeg er så utrolig HELDIG!
...Jeg har blitt kone! KONE! ...Stians kone!
