...MEN, er det bare dette 'å gifte seg' handler om??? I år i forveien er det planlegging og koordinering for en enkelt dag, mens denne dagen i virkeligheten er starten på resten av livet i ekteskap. Hvorfor er det så utrolig mye fokus rundt denne ene dagen? Det vi skal love i kirka er STORT! Men dét er det ikke mye snakk om i alle bryllupsforum og i magasiner! Nei, det virker som det viktigste er å få sitt monogram inngravert på bestikket, eller sørge for å skaffe tøyservietter siden det ser mer eksklusivt ut.
Og hva med resten av livet? Framtida? Skal ikke den snakkes om når man planlegger bryllup? Jeg synes det er rart at kirken ikke tilbyr flere samtaler når en skal inngå ekteskap. Synes faktisk det skulle vært obligatorisk; kanskje det blir mer 'tiltak' å gifte seg, men da kunne man hindret noen skilsmisser og. ...Jeg vet ikke?
Men jeg kan ikke stikke under en stol at selve bryllupsdagen er en viktig del av en jentes liv. Det er den vi har drømt om siden vi var små, tegnet drømmekjolen og holdt bryllup mellom Barbie og Ken! Håper bare dere skjønner at selv om jeg babler mye om bryllupet vårt, har vi pratet mye om og tenker mye på det det egentlig handler om. Å love å være trofast, elske og ære, i gode og onde dager. (---> der kommer vi til et ord jeg har litt vanskleig med. 'Ond'... hva betyr det egentlig? Høres ut som det kommer rett fra kjeller'n spør du meg! 'Vonde dager' er enklere å takle tror jeg. Men 'Ond'??? Noe å spørre presten om!)
Jeg gleder meg til å gifte meg! Til å ha på meg brudekjole, til å se alle kjente å kjære være med å feire dagen, og jeg gleder meg til å si JA til Stian! Ja! Jeg vil dele resten av mitt liv med deg!
elsker deg Stian