Litegranne Elinenytt

For ei rampete jente! Prøver vi å heve stemmen til henne, gauler hun irritert tilbake. Sier jeg klart og tydelig 'NEI!' setter hun haken ut og gliser bredt mens det lyser erte-lyst ut av øynene hennes, og det ser ut som hun mener 'JO SÅ DET SÅ!'... Hun tar seg ikke nær av å bli snakket til. Tvert om.

Prosjektet 'å gå' er et kapittel for seg... Tenker hun ikke over at hun ikke har noe å støtte seg til, kan hun legge av gårde, men med en gang hun blir klar over at hun går på egen hånd, knekker hun i knærne og setter seg i gulvet. ...Bare hun lærer å gå til bryllupet så:)

Hun har lært seg et nytt ord de siste dagene og. 'Sjå' som i 'se'. Jeg synes det er veldig gøy at det kom et trøndersk ord, mens Stian truer med å flytte oss til Østlandet:)

Ordene 'mamma' og 'pappa' har blitt enda tydligere og nå sier hun det helt bevisst når hun ønsker kontakt. Hun har skjønt hvor skapet med kjeks og skåla med frukt er, så når hun får lyst på noe godt eller er sulten stiller hun seg ved kjøkkenbenken og sier 'namnamnam!'

Hun er veldig glad i å kose, og ofte får vi et vått smellkyss på truten:)