onsdag, april 13, 2011

denne samvittigheten...

I dag har det vært påskefrokost i barnehagen. Stian kom seg ikke fra jobb, og jeg er jo ikke mobil for tiden. Så det endte med at vi ikke kunne delta på den. Nå klarer jeg ikke tenke på annet enn at vi sikkert var de eneste foreldrene som ikke var der for ungene sine i dag... Lurer sånn på hva Eline oppfattet og tenkte rundt det hele. Mange mammaer og pappaer... Men ikke hennes... Uff, jeg følger meg så grusom!
Jeg elsker henne av hele mitt hjerte! Jeg elsker henne så høyt at det gjør fysisk vondt! Å være mamman hennes er det beste som har hendt i mitt liv, men ingen ting har gitt meg så mange bekymringer som det å bli mamma. Jeg vil at hun skal ha det bra! Jeg vil at hun skal få et godt liv! Og, selv om det ulogisk å tenke slik; jeg vil ikke at hun skal oppleve noe vondt!

...Jeg lurer sånn på om hun har vært lei seg i dag. Fordi mamman og pappan ikke kunne være med på påskefrokost...

Jeg elsker henne! 
Kan ikke vente med å få henne hjem i dag. 
Da skal det knusekoses! 
Jeg elsker henne!

7 kommentarer:

Maysan sa...

Oi, her kjenner jeg meg godt igjen. Trodde aldri det skulle gjøre så godt og så vondt på samme tid å bli mamma. Ikke i min villeste fantasi var jeg klar over alle bekymringene som følger det å bli foreldre!

Knusekos jenta di når hun kommer hjem idag. Hun vet hun er elsket! Og det er vel det viktigste?

Ha en knusekosegod dag!

gult hus i svingen sa...

nå har jo jeg jobba i barnehage og personalet har selvfølgelig ansvar for Eline når dere ikke er der:)De skal passe på så hun har det bra uten dere:) Hun blir helt sikkert tatt vare på:) Det passer ikke for alle alltid:) Det er det lurt barna lærer seg også, ellers blir det mye samvittighet ute og går;(
Men skjønner helt klart hvordan du har det akkurat nå:) Hadde du sagt fra skulle jeg hentet deg og kjørt deg til barnehagen:)

Klem fra Trine:)

Anne sa...

Ja,det samme skjedde meg også en gang. Jeg fikk ikke beskjed om foreldrekaffen og kom akkurat idet den var over. Det virket ikke som Leon led så stor nød akkurat da. Han satt nå der og var fornøyd over at han fikk bolle og saft han. Men jeg følte det selv som jeg hadde sviktet han da.

Hanne sa...

Du skulla sagt ifra!!! Tante hadd stilt opp ho!

Merete sa...

Vet du, Kristin, jeg tror Eline koste seg veldig selv om dere ikke hadde mulighet til å bli med! Jeg prata nemlig med henne:) Det vil si, ho hadde jo knapt tid til å prate med meg da!! Ho skulle jo bare leke:)
Klem:)

Unknown sa...

Hei og først så fine bilder og fin mage :)))Ja kjenner meg veeeeldig godt igjen!Man elsker barna sine av alt her på jord.Og jeg har selv i det siste strevd så med dårlig samvittighet pga lite tid med barna og dårlig form. MEn vet du jeg tror de elsker oss like mye :) Og vi gjør det beste vi kan og mer til,det er det viktigste:) Ha en fin dag videre
Klemmer

Kine sa...

Åh jeg kjenner følelsen! Åh man vil det beste for sine barn :)
Og det er så vondt å ha dårlig samvittighet for noe. Her opererte mellomstemann i ørene sine forrige uke, og siden jeg ammer minstemann ble det pappa'n som skulle bli med på sykehus. Og jeg har fremdeles dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk blitt med, og trøstet han når han var redd. Det gjør så vondt i mammahjertet :( Heldigvis så glemmer disse små ganske fort, og kommer ikke til å bebreide oss for ting lenge etterpå :)

Kos deg med vesla di, og ekstra mye nå før hun blir storesøster!