torsdag, desember 17, 2009

ett år etter...

Det er lenge siden forrige 'Elinenytt'-innlegg. Det er ikke at det ikke har skjedd noe siden sist; tvert om! Her går det i et kjør dagen lang, og Eline utvikler seg og vokser til å bli en sterk og sunn ettåring! Hun har blitt en egenrådig og bestemt jentunge, og hun vet å få viljen sin den tøtta. Og så har hun blitt veldig kosete også! Rett som det er legger hun hodet på knærne mine og titter opp på meg, eller tar omkring nakken min og graver ansiktet inn i halsgropen min. Hun kan lene seg mot meg og studere meg med alvorlig blikk, eller kaste seg bakover i hendene mine for å henge opp ned med et gledeshyl. Hun vinker så søtt og sier 'heia':)
Om tre timer er det akkurat et år siden vår fineste skatt kom til verden! Og nå går det mange tanker gjennom hodet mitt. Minner fra den natten, vage minner... For jeg kan ikke si jeg husker så mye. Eller, jeg kan ikke huske de følelsene jeg hadde. Jeg kan ikke huske hva jeg følte da jeg fikk Eline på brystet. Og for å være ærlig så vet jeg ikke om jeg følte så mye i det hele tatt. hm... Heldig vis vet jeg at det er flere mammaer som har det på samme måte. Ikke at de går inn i en depresjon, men at det på en måte blir et antiklimaks i det ungen er ute. Man hører og ser på film at det øyeblikket skal være så rørende og tårevått... men det er det ikke. Ikke for alle iallefall.
Men jeg elsker henne! Og gjorde det fra første stund! Selv om jeg har problemer med å føle meg som én mamma, vet jeg at Eline får meg til å føle meg som hennes mamma. Elines mamma feiler og prøver seg fram, mislykkes iblant og er meget usikker på mye; fra påkledning til oppdragelse. Men når Eline klamrer seg til meg vet jeg at jeg er hennes mamma uansett!
I natt sover hun på eget rom for første gang! Jeg har drevet å pusset opp litt møbler + ryddet og ordnet på det rommet i hele høst føles det som, men nå er det endelig så godt som klart:) Bilder kommer så klart:)
...Det er kanskje derfor jeg ikke får sove i natt... Rart å ikke ha Eline i sengen ved siden av seg... Uff, så tussete man blir...Nå er det 17.desember! Gratulerer med dagen nydelige jenta mi! Mamman din elsker deg!

Ingen kommentarer: