For et herlig vær det har vært i dag! Vi fløy fra snøværet i Porsgrunn, og over Lillehammer begynte det å lettne. Herlig å lande på Værnes i strålende sol:) Det ble søndagsmiddag i vassfjellet med mor og far og lillebror i ettermiddag:)
Gratulerer med bryllupsdagen herr og fru Dogsbo!
Siden både Stians pensko og mine brudesko er i hus, er det vel på tide å begynne å øve på brudevalsen... Å flytte beina tung-lett-lett i bare sokkelesten er greit nok det, men med fire cm hæl a' gitt.... (4 cm er vel ingenting for mange, men nå må dere huske på at jeg blir godt over 1.80 og med høyhælte sko, og føler meg som et lite berg når jeg kommer vaklende på stilettene. Derfor har jeg unngått det så langt det går, og har dermed så godt som null øvelse). Så; hvordan bevege seg grasiøst og elegant over dansegulvet med høyhælte sko, og en kavaker med litt for lite rytme i kroppen? Vi trenger HJELP! Lynkurs på nettet funket ikke. Se bare på disse 'enkle' tegningene av fotarbeidet...
Nå er hun hos mamma og pappa. Og jeg kjenner at jeg saaavner henne! Hanne skal passe henne i morgen mens jeg er på jobb. Og i morgen kveld skal vi feire Stians 30årsdag, gleder meg til det:)
Ellers har jeg kjøpt 2010-utgaven av bryllupsmagasinet 'Ditt Bryllup'. Som sagt i tidligere innlegg er jeg nok ferdig med idé- og inspirasjonsstadiet, så det var vel egentlig ikke nødvendig å kjøpe det bladet... Men nå har det seg sånn at jeg de siste 5-6 åra har kjøpt 'Ditt Bryllup' i februar (som er utgivelsesmåneden) og sittet å drømt meg bort i vakre kjoler og hårfrisyrer... Og i år er vel siste gang jeg kan tillate meg å kjøpe det magasinet... Og det skulle jo egentlig bare mangle at jeg ikke hadde 2010utgaven. -Én, sa geitekillingen. Dette hørte en kalv som gikk i nærheten og åt gras. - Hva gjør du for noe? sa kalven. - Jeg teller meg, sa geitekillingen. - Skal jeg telle deg også? - Hvis det ikke gjør vondt, så, sa kalven.
- Det gjør det vel ikke, stå stille, så skal jeg telle deg også? - Nei, jeg tør ikke, kanskje jeg ikke får lov av mora mi engang, sa kalven og trakk seg unna. Men geitekillingen fulgte etter, og så sa han: - Jeg er én, og du er to, 1-2. - Mo-er! rautet kalven og begynte å gråte, og så kom mora til kalven, og det var selveste bjellekua på garden.
- Hva er det du rauter for? sa bjellekua. - Geitekillingen teller meg! rautet kalven. - Hva er det for noe? sa bjellekua. - Jeg teller, sa geitekillingen. - Jeg har lært å telle til ti, jeg gjør bare sånn: Jeg er én, kalven to, kua tre, 1-2-3.
- Å, nå telte han deg også! rautet kalven. Og da bjellekua skjønte det, ble den sint. - Jeg skal lære deg å gjøre narr av kalven min og meg! Kom, kalven min, så tar vin’n.'
utdrag fra 'geitekillingen som kunne telle til ti' av Alf Prøysen