en tilståelse

'Det var en gang en liten geitekilling som hadde lært å telle til ti. Da han kom til en vannpytt, stod han lenge og så på speilbildet sitt i vannet, og nå skal du høre hvordan det gikk:

-Én, sa geitekillingen. Dette hørte en kalv som gikk i nærheten og åt gras. - Hva gjør du for noe? sa kalven. - Jeg teller meg, sa geitekillingen. - Skal jeg telle deg også? - Hvis det ikke gjør vondt, så, sa kalven.

- Det gjør det vel ikke, stå stille, så skal jeg telle deg også? - Nei, jeg tør ikke, kanskje jeg ikke får lov av mora mi engang, sa kalven og trakk seg unna. Men geitekillingen fulgte etter, og så sa han: - Jeg er én, og du er to, 1-2. - Mo-er! rautet kalven og begynte å gråte, og så kom mora til kalven, og det var selveste bjellekua på garden.

- Hva er det du rauter for? sa bjellekua. - Geitekillingen teller meg! rautet kalven. - Hva er det for noe? sa bjellekua. - Jeg teller, sa geitekillingen. - Jeg har lært å telle til ti, jeg gjør bare sånn: Jeg er én, kalven to, kua tre, 1-2-3.

- Å, nå telte han deg også! rautet kalven. Og da bjellekua skjønte det, ble den sint. - Jeg skal lære deg å gjøre narr av kalven min og meg! Kom, kalven min, så tar vin’n.'

utdrag fra 'geitekillingen som kunne telle til ti' av Alf Prøysen

Tilståelsen er altså: Jeg har telt dere! Og jeg håper det var greit, og at det ikke gjorde vondt! Jeg har vært så nysgjerrig på om bloggen min ble lest, og hvor mange som titter innom på en dag, og nå er det klart: 1000 treff på 25 dager! Det er ikke værst! Tusen takk til dere som er innom og leser mine skriverier. Og takk for fine tilbakemeldinger og koselige kommentarer:)