mandag, august 02, 2010

kommenter og følg:

Jeg har fått spørsmål om hvordan man blir følger av bloggen, og om hvordan man legger inn en kommentar. Hardbarka bloggere kommet til å le litt av beskrivelsen under, men til gode venner og familie som leser bloggen min, noe jeg er utrolig takknemlig for, kommer det en liten forklaring. Håper den er til hjelp:)
 For å følge bloggen er det greit å ha en google-konto. Det er helt gratis, og da får du tilgang til å lage egen blogg pluss mye annet. Men selvfølgelig trenger du ikke bruke kontoen til noe annet enn å være følger av andres blogger. Det er reklamefritt, har ingen bindingstid ol.

For å legge igjen kommentarer på bloggen må du helt ned til den siste linjen i innlegget. Der står det 'lagt inn av kristin', dato, og til sist '0 kommentarer'. (eller '1 kommentarer' om det allerede er en kommentar der). Her kan du både lese andres kommentarer til meg, og skrive din egen. Trykk på '0 kommentarer' om du vil legge igjen en kommentar.
Du skriver kommentaren inni rammen under 'skriv en kommentar', og haker ut enten 'anonym' eller 'navn/nettadresse. Eller google-konto om du oppretter det:) Men altså, du trenger ikke konto for å legge igjen et spor:)

8 kommentarer:

VIILHVILE sa...

Hei, hei Kristin! Egentlig hadde jeg skrevet en lengre sak om det å begynne i barnehage, trykket "forhåndsvis" og så stengte jeg hele greia... sukk :)

Skal jeg være ærlig, og det liker jeg å være, så synes jeg barnehager er en uting. Synes mor burde være hjemme med små barn. Helt i utakt med "det moderne" mennesket, med andre ord. Det betyr ikke at det kan være kos også for små barn og få leke fra seg. Sønnen min gikk i barnehage en periode for mange år siden og det var heldigvis lite tårer. Det verste var vel at han kjedet seg fryktelig.

At dere snakker om barnehage med smil og som noe gøy, er sikkert lurt. Dessuten er det vel som det meste annet; det meste går seg til over tid. Ønsker dere ihvertfall lykke til, selv om jeg mener at Eline har det best hos mor. (Håper ikke du synes jeg er slem som skriver dette :)

Jesushjørnet er ingen dum idé, ingen har vondt av å høre Guds ord.

Ingrid- Carina Søderlind sa...

Det å sende barnet i barnehage, er ingen skam- tvert imot, så kan det være noe av det kosligste minnet barnet kan få i ettertid. Jeg har vært en kryssning av begge to- begynnte i barnehage når jeg var mellom 2- 3 år gammel og var der til ca 1 år før jeg begynnte på skolen.

Enten så er jeg en av de skjeldne innen hukommelse, men jeg husker faktisk barnehagen, ting vi gjorde, lekene, samværet og ikke minst gleden av å komme hjem til mamma å fortelle hva vi hadde gjort den aktuelle dagen!

Alle barn er individuelle, så om ditt barn kanskje kjedet seg, så var det nok pga evt manglende konsentrasjon, deltagelse eller opplegget i den barnehagen barnet gikk i. Er ikke dermed sagt at Eline vil få det vondt av å være borte fra mamma eller pappa. Eline er ei aktiv, positiv og veldig utadvent jente som ligner på foreldrene sine og jeg gleder meg masse til å følge med på barnehageferden hos familien Solem :)
Lykke til, alle tre :) <3

kristin sa...

Jeg står nok midt i imellom dere. Er ikke veldig 'glad' i barnehagen jeg heller ingrid. Sånn sett skulle jeg ønske å ha levd på en stordgård for 100 år siden. Latt barna springe rundt og bli tatt hånd om av mammaen, bestemora, og alle som bodde der. Å plassere ungen min et sted den ikke har det minste forhold til, hvor den skal lære å samarbeide, være sosial, lære manerer osv, det er helt utenkelig for meg. Tenk at en helt ukjent voksen plutselig skal være den som 'bestemmer' over lillemor?! Og som ser de framsteg hun gjør, hører de nye ordene hun lærer seg. Jeg vil fortsatt være den personen!!!!

Hørte på radioen at 6 av 10 kvinner helst vil være hjemme med barna sine etter endt mammapermisjon. (de fleste var unge mødre). Så det betyr at jeg ikke er den eneste. Og det er veldig godt å vite!

Jeg vil ikke opleves som arbeidssky! Og det er jeg ikke heller, men jeg har inntrykk av at mødre som vil være hjemme blir stemplet som 'late' av dagens samfunn...

Vi er da søren meg forskjellige!!! Noen vil gjerne ut i jobb så fort som mulig, andre ser det som sin mammaplikt og bli hjemme. Og jeg tror begge valg er riktige for den det gjelder. Og jeg tror barna, uansett om mammaen jobber eller er hjemme blir like høyt elsket av sin mor.

...En ting til; jeg tor barn med sterk vilje har det bedre i barnehagen enn stille og forsiktige barn. Jeg var redd, jeg hadde liksom ingenting å stille opp med. Tenk at et så lite barn skal føle på den dårlige selvtilliten så tidlig i livet! Jeg tror da at det var flere barn slik som meg? Eller var jeg den eneste???

Kanskje Eline kommer til å takle det fint. Jeg håper det. Og det gir jo erfaringer! Flest gode håper jeg. Barnehagen er helt sikkert bra for en del barn! Og jeg håper eline er en av de. Og det er mange flinke folk som jobber i barnehagen! Det er sikkert. Håper de finnes i elines avdeling og!

Tusen takk for at dere deler deres meninger! Både for og imot! Her er valget tatt, men det betyr ikke at jeg slutter å syte og klage:D

...og hvem vet, kanskje jeg endrer mening etterhvert?

Ingrid- Carina Søderlind sa...

Helt enig, Kristin. Alle er vi foskjellige. Jeg skulle gjerne vokst opp for mange hundre år siden og opplevd hvordan ting var da vs. nå.

Det største problemet med valget vi må ta, er at om vi velger å være hjemme med barnet vårt, så får man ikke nok "oppmerksomhet" fra det offentlige til å kunne klare oss, enten som alenemødre eller som en småbarnsfamilie.

Samfunnet i dag er ikke så tilrettelagt for at mødre skal kunne klare å være behjelplig nok når det gjelder inntekten, i forhold til familiens økonomi. Hvorfor er det slik? Det finnes så mye vi kan gjøre, men før vi rekker kanskje å starte med det, så kommer man til kort... Andre trenger det vel kanskje mer en andre igjen, som igjen peker til individualismen. Vi er så velsignet som har fått våre skjønne barn, men mange blir nesten lidende av å velge det å bli mor, hvis ikke livet er planlagt til punkt og prikke.
Så hva gjør man da?

Vi vil så mye, vi klarer mye, men vi er også bare mennesker....
Er så glad for å få oppleve det å bli mor!!! Det er jo FANTASTISK, og selv ikke det er ett dekkende ord :)<3

VIILHVILE sa...

Ingrid-Carina: Tror du trenger å lese det jeg skrev til Kristin én gang til. Håper forøvrig at de fleste barn ikke får sine koseligste minner fra barnehagen, men hjemme.

Kristin: Vet at stadig flere, spesielt unge mødre, ønsker å være hjemme med barna - og det er en positiv trend. Dette var en genrell vurdering, og det ser jeg at du forsto.

Denne gangen er jeg "voksen" mamma (41) og arbeider kreativt med eget hjemmekontor. Det gjør også mannen, så vi er heldige og kan dele arbeid og lek. Da sønnen min var liten, var jeg alene med omsorgen, og det var litt av et puslespill å få dagene til å gå opp. Barnehagen var en koselig menighetsbarnehage, men for han var aktivitetsnivået der lavere enn hva han var vant til hjemme. Løsningen ble nattvakter og nattmamma.

Selvsagt tror Eline får det fint i barnehagen, men som den mor jeg tror du er, mener jeg fremdeles at hun vil ha det best sammen med deg.

Og dermed er barnehagediskusjonen over for min del.

Deilig dag til dere!

kristin sa...

:) Ja, barnehager er forskjellige, og ikke alle (desverre) har tilrettelagte aktiviteter for et hvert barn. Veldig dumt at sønnen din ikke hadde det greit der, men det tror jeg egentlig bare viser hvor godt han hadde det hjemme! Og at barn i mange hjem får den stimuleriungen de trenger, de utfordringene og den aktiviteten (fysisk, kognitivt og sosialt) som trengs som bagasje for å vokse og bli ungdom, voksen.

Ja, Ingrid, det er veldig synd at det ikke blir tilrettelagt mer for kvinner som vil være hjemme med barna. Kontantstøttet var en god start, men en må leve veldig sparsommelig for å få ting til å gå rundt med kun en inntekt og kontantstøtte. Også blir man 'uglesett' i tillegg... Det er nok en del feminister som tenner hvis jeg røper at jeg gjerne vil være husmor, stelle hjemme, føde og passe unger, lage middag osv, mens mannen er på jobb... Og når det gjelder meg, ville jeg bidratt økonomisk ved å sy mere, klær til de små. lage ting og selge... dyrke egne grønnsaker osv. Da hadde jeg hatt tid til det!

Viilhvile, det må være genialt å kunne ha hjemmekontor! Og kunne arbeide fra hjemme sitt, samtidig som du ser barna vokse og utvikle seg! Jeg har en drøm om å åpne mitt 'Håkontun', aktivitetssenteret på et lite småbruk... Der skal vi også bo, så da blir det mye enklere å ha barna hjemme! La de få ta del i stell av dyr, lære seg og snekre, veve, samarbeide med eldre/demente og psykisk utviklingshemmede. La de få erfaringer de slettes ikke ville ha fått i en barnehage...

:) Barnehage til Eline blir greit tror jeg. Om jeg skal tenke veldig, veldig positivt:) Det er en kommunal barnehage. Byggene er helt nye, og aktivitetsrommene er mange. Utearealet er flott. Og hun vil nok lære mye ved å ha 14 andre barn og forholde seg til.

Takk igjen for at dere deler deres tanker! Det er jeg så glad for:)

Hilsen jo-da-dette-kommer-til-å-bli-fint-Kristin

VIILHVILE sa...

.... ja, og dessuten har Eline en klok mamma, så da går det nok ingen nød på henne.

Husk det finnes mange slags feminister. Å ønske å være mor, husmor og en god venn/hustru for sin mann er ultra-feminint! :) Betyr ikke at man er hverken dum, lat eller et begrenset menneske :)
Klem Lilli

Ingrid- Carina Søderlind sa...

VIILHVILE: Jeg skjønnte helt hva du skrev, og jeg er veldig enig med deg på mange pukter. Det samme med Kristins mening om det. Jeg er nok en god gammeldags husmor som liker å pussle hjemme og kose meg med mine to små som er hjemme. Er nok bare frustrert over om jeg klarer å gi barna mine "nok" etter sammfunnets normer og det å skal føle seg likestillt i hjemmet når det er hardekår og jeg ønsker å få gjort mye mer enn jeg makter. Misunnelse vil det vel kanskje kunne kalles. Vi lever et nøkternt liv og er omringet med mye nye inntrykk etter vi ble foreldre. Man blir masse foret om hva som er best for barnet, men det er ikke like lett å vite, selv om man har gode intuisjoner. Selv om mange andre har mye mer enn vi ønsker for våre barn, ville det på mange måter vært godt å ha en trygget på å kunne skaffe de tingene vi ønsker for dem, men det er vanskelig for oss og derfor blir det nok en liten "debatt". Men nok om det :)

Kristin: Ja, kan tenke meg mange feminister ville få "potter" røyk ut av ørene om de leste meningene våre, men da kan de ryke og reise! Jeg håper inderlig at vi alle kan få det til å gå som vi ønsker og at drømmer blir oppfyllt! Vi elsker ideen din med Håkontunet! Tenk så mye godt du kunne gjort med det, for du har så mye å gi, kjære Kristin. Du er kreativ, god, omsorgsfull, ansvarsbevisst, målrettet og mye mer!!! Jeg er sikker på at drømmer går i oppfyllelse, bare så på husbonden og Eline ;)

Er helt ening med Lilli på slutten, Eline har verdens beste MAMMA :)

Det-går-nok-bra-på-et-vis-skal-du-se.
Ta tiden til hjelp :)
Klem Ingrid